Helvetesvalg:

Vi satt å spiste sammen på jobben, med et forsto jeg at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre. Jeg står nå i en vanskelig valgsituasjon, det jeg faktisk vil velge er: «Ja, takk begge deler». Noen ganger i livet er en   ta disse helvetevalgene. Det som er vanskelig er at fortsetter jeg som nå, vil hverdagen min blir omtrent som den er i dag. Velger jeg å gå tilbake, vil jeg også trives kjempe godt, med mennesker som utfordrer meg på flere plan.

Hvis jeg skulle sett på lønn, status og tittel er valget kjempe enkelt, men livet er mer enn dette. Livet handler også å ha en lett hverdag. Det handler også å være modig nok til å fortsette på noe en er usikker på. 

Det som jeg synes er det verste er at begge valgene innebærer mennesker som jeg er så utrolig glad i.  Klart at mennesker betyr mye i hverdagen.  Valg hadde nok vært mye lettere, hvis en ikke måtte forholde seg mennesker.

Det er så mye jeg savner som diskusjonene da vi spiste middag sammen, om alt fra politikk til forholdene i Kaukasus. Etikkdebattene vi hadde, og vi var utrolig uenige om noe så enkelt som hva er rett og hva som er feil å gjøre. Jeg savner den kunnskapen så ligger i veggene på en utdanningsinstruksjon, kollegaer som en måtte bryne seg på intellektuelt.    Fagdiskusjonene savner jeg, men først og fremst de utrolig flotte menneskene som jeg var stolt av å dele et fellesskap med. Det var ikke i de formellemøtene jeg hadde den bratteste lærekurven, men da jeg traff kollegaer på gangen. Jeg tror at den læringen som skjer i uformelle, er minst like viktig som det som skjer i formellemøter. En kollega sa en gang til meg: «Det som er det mest moro i denne jobben er å gjøre andre kollegaer gode»

Jeg savner til og med båtturene, og mine pendlerkamarater. Vi snakket ikke så mye sammen, men vi var sammen flere ganger i uka. Vi nikket til hverandre, og snakket bare sammen, hvis det skjedde noe. Dette var jo min hverdag i 6 år, og jeg hadde nok ikke holdt ut, hvis jeg ikke elsker det å være ute på reis. Den frihetsfølelsen det er å reise med båt.  Mennesket er skapt til å reise sjøvegen, ikke landevegen.

Hva som er det rette valget vet jeg ikke. Alle valgt er med på å forme livene våre, men noen vil forme livene våre mer enn andre. Jeg er livredd for å velge feil. Det jeg vet er at dette valget vil være med på å forme livet mitt radikalt, og siden det er et usikkert i hva framtiden bringer, synes jeg dette valget er kjempe vanskelig. Det hadde mye lettere hvis andre kunne ha valgt for meg. Sartre mente at vi mennesker er dømt til å være frie og ta valg, enkelte ganger kan denne dommen være frihetshelvete.  Nå angrer jeg faktisk på at jeg valgte å ikke ta valg, men ventet slik at jeg nå må ta dette helvetesvalget.