De barndomsminnene= kjærlighetensmakt:

Jeg leser ofte setningen ”skap de gode barndomsminnene”, og det er klart dette er noe som vi som foreldre ønsker. Vi alle ønsker våre barn den gode barndom. Men hva er den gode barndom? Og hvordan kan vi som forsikre oss om vi gir våre barn gode barndomsminner?

Jeg blir kvalm når jeg de bruker argumentet i reklamen for ferieparker og reiseoperatører. Personlig mener jeg at barna selv kan skape selv gode barndomsminner, i den normale leken. Jeg tror at de minnene barna skaper selv, i samspill med andre, er det de husker som de virkelige gode barndomsminnene. 

Det med at barna hele tiden føler seg elsket, er det som skaper de virkelige gode barndomsminnene.  Barn som vet de er vært å elske og som vet at de fortjener å bli elske, blir trygge voksne.  Den ubetingete kjærligheten er det viktigste i alles barnsdom, og det er den som skaper de gode barndomsminnene. Som igjen skaper den trygge voksne.

Å legge forholdene til rette for at barn skal lære seg ferdigheter, mener jeg er en del av det å gi barn kjærlighet. Det er jo klart det er en stor dag, den dagen et barn lærer seg å svømme. 

Det er derfor noen kan gå igjennom helvete, men allikevel er de stødige som fjell, og andre bukker under med en noe ubehaglige opplevelse. Det er kanskje det en kan kalle for kjærlighetensmakt.

Men allikevel løper vi rundt på familieparkene og reiser verden rundt for å skape de gode barndomsminnene. Vi vil så gjerne at barna skal når de blir voksne skal tenke tilbake på sine lykkelige barndomsminner.

Til slutt vil jeg minne dere om Prøysens ord:  ”saligheta var et bessmorfang”