Posisjonen i skolegården:

Tiden går, og det er lenge siden vi var en del av skolegården, med de rollene vi to og fikk i denne tiden. Årene går og går, og vi begynner å glemme denne tiden. Noe av oss vil alltid henge igjen i denne tiden, det er kanskje fordi vi utvikler våre personligheter i treårsalderen.  Denne tiden vi husker med usikkerhet,  kviser og fedme. Personlig hadde jeg nesten ikke kviser eller jeg var heller ikke overvektig, jeg bare følte meg overvektig og kvisete. Jeg føler meg fremdeles overvektig, den gangen het det komplekser, nå er vel det selvinnsikt.  

Jeg hadde en samtale med en i dag, og da forsto jeg hvem hun hadde vært i skolegården. Faktisk er jeg glad fordi jeg ikke kjente henne den  gangen. Dette er en person som framstår som 110% sympatisk, men det jeg  fikk øye på i dag skremte meg.  Det er slike mennesker som henne, de fleste mener det er mangelvare på, mener nok de fleste. Hun har virkelig evnen til å bry seg om andre.

Selv om denne personen er meg 110% likegyldig,  var åpenbaringen veldig skremmende. Dette er en person som jeg i utgangspunket liker.  I framtiden vil jeg jo selvsagt  holde meg langt borte ifra henne, og noe ble ødelagt mellom oss i dag. 

Hva som skjedde vet jeg ikke, det kan ha vært et blikk eller en latter som gjorde at jeg forsto. Noen ganger er det faktisk best å ikke forstå eller se det en ikke ønsker å se.  En ønsker tross alt å tenke det beste om alle, dermed er det et problem når du oppdager at ikke alle er like snille.

Men nå er det sikkert noen av dere som tenker, hva var det du oppdaget? Jo, jeg så mobberen, den som er villig til å gjøre hva som helst for å beskytte sin posisjon i skolegården.  Det var kanskje dette som skremte meg, var at dette var fullstendig uventet, noe slo meg at hun er fremdels opptatt av å sloss for sin posisjon.  Kanskje snillheten er hennes måte i dag å sloss for posisjonen sin. Det er jo ikke noe problem å få en posisjon hvis en viser seg som 110% snillhet, men i dag oppdaget jeg at dette er bare en del av hennes daglige kamp. 

Noen ganger lurer jeg på om det er nok folk å hjelpe.  Som en narkoman sa til meg en gang, det er mange som har meg å takke, siden at jeg holder så utrolig mange mennesker i arbeid. Hva skulle alle disse gjort hvis jeg ikke hadde vært narkoman? Da han sa det lo jeg faktisk litt, men han hadde rett i sin ærlighet.  Hvorfor skulle ikke han være ærlig?  Han hadde jo ingen posisjon å sloss får. 

 Jeg håper selvsagt for alle oss som var de ukule i skolegården, at noen av oss har utviklet oss  til å bli ganske kule voksne.