Jeg sitter og ser nå på det gammelt klassebilde, og jeg
lurer ikke på hvor de ulike personene befinner seg eller hva de jobber med. Jeg
vet hva de driver på med, vi er da alle på Facebook. For ca 10 år siden hadde
jeg ingen peiling på livene deres. Nå vet jeg hovedtrekkene i livene deres.
Jeg har også blitt venner igjen gamle venner, som jeg har
ikke vært uvenner med, men livene våre har rett og slett glidd fra hverandre.
Nå vil jeg kunne snakke med dem, uten at vi må oppdatere oss om livene til hverandre.
Kart det er ikke viktig å vite alt om andre, men dette er
mennesker som er en del av min historie og som jeg faktisk bryr meg om. Jeg
liker å vite når vennene mine har det bra, og lever gode stabile liv, og jeg
vil være med på å gjøre de sterke de dagene hvor livene faller sammen. Ikke med
å drive å kreve kontakt, men å gi dem anerkjennelse med et liker eller hjerte.
I dag oppdaget jeg at en studiekamerat skal nå slutte i den
jobben han har hatt i 25 år, og skal begynne i en ny og utfordrende jobb. En
blir så glad når det skjer noe spennende i livene til dem som en bryr seg om.
På Facebook har jeg kontakt med familie, venner fra både
Odda, Sotra, studier, kollegaer og tidligere kollegaer, dette er mennesker jeg setter stor pris på. Jeg
føler at jeg kjenner familie/slektninger bedre nå enn jeg gjorde for noen få år
tilbake.
Noen av vennene mine har jeg blitt kjent med gjennom
Facebook, og noen er disse er nå mine gode venner. Dette er venner som jeg har blitt kjent med
via interessegrupper. Mange av disse interessegruppene har blitt en del av min
hverdag.
Av alle de sosiale mediene vi bruker i løpet av en dag, er
vel Facebook det som jeg liker best. Jeg lever et liv som gjør at jeg blir en
del tilbaketrukket, det er blant annet fordi jeg har småbarn, og vil bruke all
min fritid på barna og familielivet. I praksis vil dette gjøre meg til en
veldig avsosialperson, men på grunn av Facebook kan jeg føle meg sosial uten å
være det. Som aktivbruker kan jeg være sosial og vite hva som skjer, samtidig
kan jeg bruke mesteparten av min tid på å være med mine barn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar