Når jeg går på do, lukker jeg døra

Til vanlig bryr jeg meg ikke noe særlig i algoritmer. Det er klart at via de sosiale medier burde vi kanskje bry oss mer, siden det er algoritmer som faktisk bestemmer hva jeg har tilgang til på facebook. 

På min side er mest innholdet om føleri og strikking men det at jeg er interessert i samfunn og verdier/etikk. Et år av mitt liv brukte jeg ført og fremt med å jobbe med en masteroppgave hvor hovedinnholdet var verdier og pedagogikk.  

Politikeren er nå fortiden veldig opptatte av å formidle sine verdier og meninger på facebook. Når politikeren blir tatt gjerne på språk, påstår de at dette har de gjort ikke dette som politikere, men som privatpersoner. Som privatpersoner kan vi tillatte oss å gjøre hva som helst. 

Som personer er vi alle sammensatte, og dette betyr at en kan være interessert i samfunnsliv og strikking samtidig. Akkurat som en kan være norsk og kvens samtidig.  Dette har algoritmene problemer med å forstå. Det er jo ikke rart algoritmers i sosiale medier er bygd opp av matematikk,  alt du gjør blir telt, og de blir analysert etter antall like, hvilke artikler du leser og hva du legger ut.

Det som er skremmende er at det du for tilgang til på sosiale medier er påvirket av det som sosiale medier har bestemt at du er interessert i.  Klart det er fordeler at de sorterer for oss, da slipper jeg for eksempel er min facebook fullstendig fri for fotball. Men andre ting jeg liker for eksempel samler, for jeg ikke vite noen ting om. Det er rett og slett fordi jeg hører bare salmer på radioen, og jeg liker å høre salmer som er framført av dynamiske kor, men også salmer som er framført i alt sin enkelthet av en sanger. 

Det er ikke alle ting jeg gjør jeg vil skal registreres slik at algoritmer kan beregne hvem jeg er, og hva jeg sannsynligvis vil vite mer om. Når jeg går på do lukker jeg døra, men jeg gjør ikke noe ulovlig for det, heldigvis blir det ikke regissert hvilket dopapir jeg bruker.