Beklager jeg vil ikke håndhilse på deg, du er kvinne det vil si uren

Denne beskjeden er helt vanlig at enkelte menn gir oss kvinner, og de gangene jeg har fått denne beskjeden har jeg sagt: «Ok, det er greid», selvsagt var det løgn. Det var nemlig ikke OK, det jeg hørte var: Jeg gidder ikke å hilse på deg, fordi den er en kvinne, som mann kan jeg ikke nedverdige meg til å ta deg i hånden.  Etter slike møter hoppet jeg opp og ned og ropte FY FARAO. Hvis de synes at jeg var så skitten å ta på kan de vaske seg etter på. For eksempel Kong Harald tror jeg neppe ville ha nektet å ta noen i hånden. 

Noen ganger har jeg tenkt på hva som ville ha skjedd hvis jeg hadde svart, at med slike holdninger ville vedkommende aldri fungert i det norske samfunnet. Det er ikke sant fordi i vår veloppdragenhet sier vel de fleste det samme som meg, samtidig som en hopper opp og ned etter møte mens en roper FY FARAO.

Der sto jeg høgt utdannet og hadde en ansvarsfull stilling, men mennene kunne tillatte seg å behandle meg akkurat som de ville. Jeg var ikke et menneske, men jeg var en kvinne.  Verdien min var altså null og niks fordi jeg ar da en kvinne, og derfor skulle en ikke oppføre seg med vanlig høflighet ovenfor meg. Men derimot oppførte de seg vanlig høflig ovenfor mine mannlige kollegaer. 

Kultur er det motsatte av natur, det er nemlig menneskeskapt. Dermed er kultur og ikke minst ukultur noe en kan forandre, og slike holdninger ovenfor kvinner bør forandres. I den norske kulturen er at nemlig ikke akseptert å ikke håndhilse på spesielle grupper, og vi håndhilser på alle også: Menn, svarte, hvite, kristne, muslimer og kvinner.  Vi hilser på alle uansett, og hvis vi synes det er ekkelt vasker vi hendene etterpå. 

Selvsagt er det et problem når er så høflige at vi godtar at vi ikke er mennesker som skal ha den samme respekten som våre mannlige kollegaer. Det er litt rart de mannlige kollegaene mente at dette ikke et problem, og jeg skulle bare tvunget dem til å ta meg i hånden. Så lenge vi kvinner finner oss i at ikke folk vil hilse på oss, så vil de fortsette med disse holdningene. Det var altså en snillisme av meg å godta at de ikke ville ta meg som kvinne i hånden. 

Dessverre er ikke menneskekampen slutt, personlig nekter jeg å kalle kvinnekamp for kvinnekamp, men menneskekamp. Tidene forandrer seg, og det gjør menneskekampen også.  Det at 50% av befolkningen skal kunne nekte at ha vanlig høflighet ovenfor den andre halvdelen er forkastelig, og dette er en viktig kamp.  

Jeg beundrer denne rektoren som ikke godtar at en ikke håndhilser på kollegaer,  fordi de er kvinner. Dette er nemlig holdninger vi ikke vil ha i det norske samfunnet, i det norske samfunnet gir vi nemlig denne samme aktelsen for menn og kvinner. Skal en fungere i samfunnet må en følge de normale spillereglene, og det er viktig for at et samfunn skal kunne fungere. Derfor kan ikke noen heve seg over samfunnsregler, og begrunne de av kulturelle grunner.