Kaos gir energi i hverdagen

Livet består mest av hverdager. Hverdager som stort sett består av jobbing, familieliv, husarbeid, matlaging og soving. Alt som må gjøres er greit nok, men når alle oppgavene skal gjøres samtidig. Hverdagen krever at alt skal gjøres samtidig. Noen ganger tenker jeg var det dette jeg drømte om., men jeg tror ikke jeg forsto hva jeg drømte om.

Min drømmedag er å bare sitte i sofaen hjemme spise snop, og se på en dårlig krim på TV. Bare det å kunne se på TV uten å planlegge samtidig, og ikke måtte ta stilling til noe. Men jeg vil ikke ha det slik permanent. 

En gang i mitt liv, hadde jeg drømmer for framtiden. Problemet mitt nå er at jeg har oppnådd , det jeg engang drømte om. Dessverre vet jeg ikke om jeg gidder å få nye drømmer. Det som er problemet med å ha oppnådd telos (målet), må en skape seg et nytt telos. Alltid på jakt etter nye mål og utfordringer. 

Jeg ser meg selv som en lykkelig person, jobb jeg trives i, venner som bryr seg om meg, helt perfekte barn og en snill mann som jeg elsker. Den største rosen jeg kan få er når, fagpersoner synes jeg er dyktig og tenker analytisk. Men jeg kan ikke slappe av og nyte det jeg har, jeg vil oppnå noe nytt, nye utfordringer. 

Det er disse utfordringene som skaper problemer for meg. Personlig er det ikke nytenkning og kaos  som er utfordringene, men det som er kosmos. Jeg forstår at en bør kosmos i hverdagen, men for meg er det kaoset som skaper vekst.

Hverdagen min nå synes jeg er alt for ordnet, og til rette lagt. Men dette skaper også kjedsomhet, som igjen skaper nye ideer, som gir kaos. Det er ikke kaoset som gjør en utbrent, men det forbannete kosmoset. Det er det som sliter på den enkelte, ikke det glade villskapen og kaoset i hverdagen, men kosmos, de som glemmer å leve fordi de vil oppnå kosmos i hverdagen.

Nei, jeg er glad jeg kan leve i mitt glade kaos i hverdagen, og dette gjør hverdagen spennende. Jeg vil bruke min tid her på jord til å oppnå mål gjennom kaos i hverdagen, og ikke bruke mitt liv til å skape kosmos i hverdagen.       

Se meg

Noen ganger føler jeg at jeg går med  tapeten , jeg er bare en del av inventaret. Som alle andre mennesker vil jeg bli sett, jeg vil bli lagt merke til. Det at noen leser meg som person, leser mitt kroppsspråk, legger merke til meg som person og mine følelser. Men dette er kanskje for mye forlangt. 

Jeg føler meg ikke bare ikke sett, men oversett. Det å være den trygge, den som alltid er der. Stabiliteten som er villig til å stekke seg for andre, uten å få noen ting igjen. Eller rettere sagt det blir tatt som en selvfølgelighet at jeg stiller opp. En som har ”flink pike syndromet”, og som vil stekke seg. Den som faktisk synes det er viktig at andre koser seg.

De dagene jeg har vært med på noe dramatisk, vil jeg ha spørsmålet hva skjedde, fortell. Din opplevelse er viktig. Jeg vil slippe å presse meg fram å begynne å fortelle, når det er mye viktigere ting som skal prioriteres. Jeg blir dessverre lei meg når ingen er interessert i hva som skjedde, men kanskje sender en mail om kvelden, og spør om det gikk bra. Timingen er nemlig viktig, når en viser interesse. Det er jo klart når en kommer flere timer etter på med en mail, viser at en faktisk ikke har noen form for interesse av meg som person. Personlig hadde jeg mest lyst til å svare dritt og dra. Men det er klart jeg gjorde jo ikke det.

De eneste gangene noen legger merke til meg er når jeg blir sint, og slår hard i bordet. Men når jeg gjør dette, blir jo folk rundt meg sinte, og det er jo ikke rart flinke piker skal jo ikke slå i bordet. Vi skal ikke snakke høgt, vi er jo faktisk en del av inventaret. Inventaret skal jo ikke åpne munnen å si noe.

Personlig er jeg flink til å se andre, og legge merke til små ting. For meg er det viktig å se den enkelte, men noen ganger spør jeg meg selv: Hvorfor gidder du? Jo, jeg gidder fordi jeg bryr meg om andre, jeg vil at den andre skal føle seg sett. Derfor gidder jeg. 

Når behov skal prioriteres kommer mine behov, klart på siste plass. Dette er kanskje grunnen til at kvinner er mer sykemeldt enn menn. Ikke det at en vil strekke til over alt, men det at en ikke blir sett, eller verre oversett.

Av dritt blir det dritt

Mennesker er en helhet hvis en skal fungere maksimalt må en føle at en fungerer både i det private og i jobbsammenheng. Sliter en privat, sliter en gjerne også på jobben. De relasjonene en har privat tar en med seg på jobb. 

Vi oppfører oss gjerne ulikt privat og på jobb, men nissen tar en med seg på lasset. Velger jeg å oppføre meg som en drittsekk privat, vil dette gå utover mine nærmeste ikke bare privat, men også karrieremessig. Utsetter jeg min kjære for umenneskelig press, vil dette påvirke flere mennesker enn bare forholde mellom meg og ham. 

Spørsmålet er jeg snill hvis jeg krever ting som er umulig av min kjære å innfri. Fortjener jeg hans kjærlighet, hvis jeg ikke viser han den takknemligheten han fortjener. Nei, selvsagt gjør jeg ikke det.

Hvis man elsker et annet menneske gir man dette mennesket den friheten, la vedkommende få bruke vingene til å se hva som skjer bak horisonten. Vite at en er der, og la vedkommende få utvide horisonten.  Ingen skal ha dårlig samvittighet fordi en vil gjøre en bra jobb, som kan faktisk påvirke at en senere i livet, siden en blir mer attraktiv på arbeidsmarkedet.  

Av dritt, blir det dritt, lærte vi av Asbjørnsen og Moe da vi var små. Dette viser at måten vi oppfører oss privat påvirker menneskene rundt oss. Dermed må vi oppføre oss rundt våre nærmeste, og vite at mine behov er ikke de viktigste, men sørge for at de vi elsker fungerer best mulig i hverdagen.

Jeg har vært heldig, min mann, lar meg få bruke vingene mine, og jeg kan utvikle meg med den friheten og det ansvaret han gir meg. Derfor vil det alltid være en endring i vårt forhold, men samtidig har vi også en stabilitet i forholdet vårt, stabiliteten er kjærligheten oss imellom. For av kjærlighet blir det kjærlighet. 

Av dritt, blir det dritt, men noen ganger må en kunne si dritt og dra, og kutte ut det som er problemet. Hvis den en elsker ikke vil gi en vingeslag, til å leve sitt liv med de forpliktelser det innebærer, må en si til den en elsker dritt og dra. Vinge klipping er ikke noe en gjør mot den en elsker.

Dritt og dra:

Mitt nye favoritt uttrykk er fra nå av «dritt og dra». I den prestasjons og beundringskulturen vi lever i kan ta knekken på de fleste av oss. Vi som for eksempel har perfekte barn, og som ikke greier å være perfekte forelde. Ovenfor våre barn fungerer vi, men ikke ovenfor de forventingene folk flest har. Vi strever for å oppnå alle disse kravene folk stiller til oss. Ingen sier noen ting, men vi vet hva de tenker. Kanskje vi skulle bare skreket ut «DRITT og DRA».

Vi skal være dyktige på jobb, ha den perfekte familie, stille opp på alt mulig, spesielt når venner tenger en, være festlige, ha et stort sosialt nettverk, være aktiv på sosiale medier, pusse opp hele tiden i huse, ha et perfekt ytre, reise på perfekte familieferier og venneferier. Vi skal jobbe hele tiden, ha den perfekte familie, ha et spennende sosialt liv og i tillegg til dette skal vi være lykkelige. Jeg sier bare dritt og dra.

Vi er vår egen lykkessmed, og vi former våre liv ut fra hvem vi viser at vi er. Men våre liv formes også av valg, mennesker, andre sine valg og flaks. Det er klart hvis en tar dumme valg, vil dette påvirke hvem vi er.

Hvis en velger å ikke ta noe utdannelse, og velger å være hjemmeværende, kan en ikke regne med å være noe attraktiv på arbeidsmarkedet.  Noen ganger har jeg lyst å si til disse menneskene, dette har du valgt selv. Det har de som oftest ikke. Valgene deres er påvirket av den kulturen og de verdiene en er oppvokst med. Der gjerne 1950-talles husmor er idealet.  

I 2014 kan vi ikke ha 1950-talles husmor som ideal, samfunnet legger ikke forholdene til rette for det. Vi må leve har og nå, og vite at livet går videre selv om en prioriterer det en har lyst til. Retten til å si dritt og dra til alt en ikke gidder eller vil gjøre. Men vi må være bevisst på at tilsynelatende ubetydelige valg gir konsekvenser og kan påvirke andres live.  

Dessverre er vi født inni livet nakne og uten sikkerhetsnett. Derfor må vi lære oss til å takle nederlag, uten å lage diagnoser av nederlag. Noen ganger må en ta seg sammen (som Farmor brukte å si) , framfor diagnoser og lykkepiller.

Noen ganger er det bare til å si dritt og dra, framfor og forklare alt mulig. Det er ingen som teller nederlagene på seiernes dag. Dritt og dra til nederlagene, og YES til livet og utfordringene.