Mine spådommer for 2015

Tradisjonelt skal jeg gi mine spådommer for det året vi er på veg inni. Så hvis dere lurer på hvordan året kommer til å bli kan dere finne svar her. I fjor slo noen av spådommene mine til, og andre slo ikke til. Husk mennesker spår, men det er gud som rår. 

I  2015 vil det skje en katastrofal ulykke eller terrorangrep, dette kommer til å påvirke den norske samfunnsdebatten.

 Vi vil bli mer opptatt av sikkerhet, og bli mer redde for tenorister. Massemediene vil være med på å bygge opp denne redselen.  

Politiet vil oppspore en organisert kriminellgruppe, som har kontakter i hele verden. Dette vil også påvike den offentlige debatt.  Vi vil alle bli overrasket over hvor onde mennesker kan være.

Valgkampen kommer til å være veldig polisert. De ulike polene i politikken vil være streke, og sentrum vil forsvinne i alt støyet fra motpolene. Men hverdagen vår vil ikke påvirkes noe særlig av valgresultatet. 

Republikkbevegelsen i Europa kommer til å vokse, og det vil selvsagt oppstå en stor begivenhet i et av de europeiske kongehusene, dette vil være med på å styrke monarkiet, men  også gjøre det mer sårbart. 

De innvandringsskeptiske partiene i Europa vil få mer tilhengere, spesielt i Sverge, Danmark, Finland og Tyskland, og vil skape en motpol hos antirasetitene. Det vil oppstå flere gateslagsmål i de store europeiske byene.  Men det vil være et som går inni historien. 

Familien min vil ha et fint år. Personlig vil jeg ha det tøft til begynnelsen av året, men dette vil snu seg i løpet av året.  Men det blir noen forandringer i hverdagen min dette året, men endringene vil være til det bedre. Jeg vil blant annet bli kjent med nye mennesker, og bygge nye relasjoner.  Jeg vil nok ta noen nye studiepoeng i 2015, og det kan være et jeg sikter inn på en ny retting i løpet av 2015. Lillesøsteren her i familien vil fremdels erte sin storesøster, og storesøsteren vil bli like sinna hver gang,

En i min familie vil bli en type kjendis i løpet av året, dette vil skje på grunn av hard arbeid i løpet av mange år.  Dette blir en hyggelig opplevelse. 

Caroline vil nok begynne å studere dette året, men deler av familien vil reagere på hennes valg av studie og/eller studieintuisjon.  Jeg tror ikke Caroline vil flytte hjemme fra i 2015, men dette avhenger av studiested. Søskenbarnet mitt Hannah vil også begynne å studere i 2015.

Det vil bli født minst et nytt barn i familien i 2015, dette barnet vil bli en stor glede for hennes farmor.

Vi vil også oppleve et bryllup i løpet av 2015 i familien i 2015.  

2015 vil altså bli et godt år for de aller fleste, men vi vil merke at vi er et land i Europa, og vi vil bli mer bevisste på vår europeiske identitet.  

Taper eller romantiker:

Jeg tar avstand fra alle former for rasisme. Det er klart at det å være rasist er noe jeg tar avstand fra. Jeg vil oppdra mine barn til å ha samme holdning som meg.

En skummel tanke slo meg i dag: Hvem er disse rasistene?

 I første omgang   var svaret enkelt, en gjeng av tapere. Men er dette rett? Hvem er jeg som kan ha slike holdninger til andre, fordi jeg ikke liker meningene deres? 

Kan rasister være romantikere?

 De som vil bevare landet slik det var. I Frankrike skal franskmannen være hvit, men mørk og spennende, katolikk og gjerne gå med noen bagetter under armen. Nordmannen skal være hvit,  elsker å  løpe rundt i naturen med anorakk alene eller sammen med familie og medlem i den Norske kirke, men det er helt greit å ikke være benkesliter i kirken.

Verden og Europa har forandret seg, og nå kan en ikke se på hudfargen eller  religionen hvor i verden en kommer fra.  En nordmann i dag kan være svart, hindu og kan like å male, eller hvit, muslim som elsker å løpe rundt i naturen.

Vi er i en endringsfase, og det har vi vel alltid vært. Men nå ser vi det bedre, fordi vi ser ulike farger på våre medmennesker.  Verden består ikke lenger av kristne og hedninger, men vi har et mangfold av religioner.  Hverdagen forandrer seg , og de ulike menneskene  krever å få praktisere  sine religioner , men selvsagt må alle ta hensyn til at vi alle skal få samfunnet til å fungere sammen.  

Det er klart at det er lov å ta avstand til kulturelle mishandling.  Kina sluttet for eksempel å ødelegge jentebarna sine føtter. Dette beviser at kunnskap gjør at en slutter med teit kultur.  Dermed kan det ikke være noe problem å slutte med å omskjære barn.

Verden går framover,  utvikler seg, og dette skal vi være glade for. Vi lever dessverre ikke lenger i vikingtiden, men i 2014.

Melankolien en god venn

Nå føler jeg meg enormt gammel og sliten, kroppen min føles tung, og jeg vet jeg er inne i en melankolskperiode. Mine melankolskeperioder, kommer alltid etter mine mest effektive perioder.  Men samtidig øker min kreativitet, etter  en slik periode, og jeg blir mindre sårbar. Sårbarheten er en del av denne melankolskeperioden. Jeg går inn i meg selv, og føler noe helt enormt. 

Melankolien er min følgesvenn, en venn jeg elsker, men hater den også.  I disse periodene er  jeg fullstendig avsosial , og vil bare være alene eller sammen med min familie.  Dette er en side av meg jeg sjelden viser til andre, men den er der. Noen vil kanskje kalle denne fasen for å møte veggen, gå på en smell, jeg kaller den for min følgesvenn. 

Jeg tror ikke noen merker verken på jobb eller blant mine venner, når  melankolien tar over. Det som  utlyser disse periodene er så oftest ingenting, men de kommer så oftest  nesten samme tid vært år. Noen vil kanskje mene at jeg er årstidsdeppa. Jeg er ikke deppa, men melankolsk. 

De fleste ser meg som en 110% sosialperson, jeg har lett å få kontakt med folk, og viser at jeg er tilstede i sosialesammenhenger.  Jeg gir mye av meg selv i sosialesettinger. Jeg vet at jeg kan dessverre se ganske sur ut, men jeg har en komikerssjel. Det mye tulle og tøyts, innblandet en del godhjertet fandenskap, det er meg. 

Jeg vet at min venn melankolien vil alltid komme og gå, men livet må gå videre. Livet lever vi her og nå, og livet er ikke bare enkelt. Nå er det bare å bite tennene sammen, og stå på. Ta med sammen, som farmor ville ha sagt. 

Om noen uker vil min venn forsvinne, og jeg vil komme tilbake som den jeg er. Personen  med nye ideer, nye prosjekter, og som  nesten ikke trenger søvn.  Jeg gleder meg til min normale tilstand er tilbake, men det er klart jeg vil savne vennen min melankolien.

Kaos gir energi i hverdagen

Livet består mest av hverdager. Hverdager som stort sett består av jobbing, familieliv, husarbeid, matlaging og soving. Alt som må gjøres er greit nok, men når alle oppgavene skal gjøres samtidig. Hverdagen krever at alt skal gjøres samtidig. Noen ganger tenker jeg var det dette jeg drømte om., men jeg tror ikke jeg forsto hva jeg drømte om.

Min drømmedag er å bare sitte i sofaen hjemme spise snop, og se på en dårlig krim på TV. Bare det å kunne se på TV uten å planlegge samtidig, og ikke måtte ta stilling til noe. Men jeg vil ikke ha det slik permanent. 

En gang i mitt liv, hadde jeg drømmer for framtiden. Problemet mitt nå er at jeg har oppnådd , det jeg engang drømte om. Dessverre vet jeg ikke om jeg gidder å få nye drømmer. Det som er problemet med å ha oppnådd telos (målet), må en skape seg et nytt telos. Alltid på jakt etter nye mål og utfordringer. 

Jeg ser meg selv som en lykkelig person, jobb jeg trives i, venner som bryr seg om meg, helt perfekte barn og en snill mann som jeg elsker. Den største rosen jeg kan få er når, fagpersoner synes jeg er dyktig og tenker analytisk. Men jeg kan ikke slappe av og nyte det jeg har, jeg vil oppnå noe nytt, nye utfordringer. 

Det er disse utfordringene som skaper problemer for meg. Personlig er det ikke nytenkning og kaos  som er utfordringene, men det som er kosmos. Jeg forstår at en bør kosmos i hverdagen, men for meg er det kaoset som skaper vekst.

Hverdagen min nå synes jeg er alt for ordnet, og til rette lagt. Men dette skaper også kjedsomhet, som igjen skaper nye ideer, som gir kaos. Det er ikke kaoset som gjør en utbrent, men det forbannete kosmoset. Det er det som sliter på den enkelte, ikke det glade villskapen og kaoset i hverdagen, men kosmos, de som glemmer å leve fordi de vil oppnå kosmos i hverdagen.

Nei, jeg er glad jeg kan leve i mitt glade kaos i hverdagen, og dette gjør hverdagen spennende. Jeg vil bruke min tid her på jord til å oppnå mål gjennom kaos i hverdagen, og ikke bruke mitt liv til å skape kosmos i hverdagen.