Matematikk er nøkkelen til å forstå vår verden

I går så jeg på TV der det var en fysikker som var helt enig med meg, nemlig at alt er bygget opp av matematikk. Den dagen vi har funnet alle matematiske formler, den dagen forstår vi verden. Men ennå er det mange matematiske formler vi ikke har forstått. Endelig var det en som var enig med meg.

Jeg var på foreldremøte for førsteklasse denne uka, der holdt rektor og lærerne foredrag om leseopplæringen og at de hadde fokus på samspillet mellom barna. Men ikke et ord om matematikk og tallforståelse.  Ikke en setning eller ord om tallopplæringen. 

Jeg forstår at lesing og relasjonellkompetanse er viktig, spesielt med tanke på at dannelse prinsippet i det germanske skolesystemet. Heldigvis har vi fremdels det germanske skolesystem, selv om skolen nå prøver å bli mer og mer anglikansk. Dette er en utvikling som styres av politikerne, og ikke av den enkelte skole eller lærer.  Men dette er en utvikling som lærerne produserer lite mot. Vi har nok noe å lære av Satre, som var ute på gaten og kastet stein, når de som bestemte gjorde noe han var uenig med. Dessverre tror jeg ikke at lærerne hadde fått noen form for sympati, hvis de hadde gått ut på gatene og kastet stein, fordi dette var ikke det vi forbinner med dannelse i Norge. Det er nok en bivirkning at vi har hatt det germanske skolesystem.  

Relasjonelle egenskaper  er viktig når barna skal ut i verden , og skal skape sine liv. Lesning er også viktig for å forstå informasjon. Men det ene faget utelukker ikke det andre faget.  

Tall og matematikk er  viktig, like viktig som norsk, kroppsøving, musikk og kunst og håndverk.  Matematikk er et fag som lett kan integreres i de fleste fag.  Barn har lett å forstå matematikk uten noen problemer, for eksempel kan min fireåring regne lette algebrastykker uten noen problem. Men det er fordi vi teller og snakker om tall mye her i huset.

Nei, den dagen vi vil forstå verden, forstår vi også matematikken, siden matematikk er tross alt nøkkelen til å forstå verden, verdensrommet og oss mennesker.

Dessverre er vi et resultat av det livet vi har levd:

Hva for enkelte til å gå inn på en arbeidsplass å drepe medarbeiderne? Jeg var helt sjokka da en venn av meg sa til meg: Vet du hva som har skjedd i Paris? 

Slike tragedier skal ikke skje, og derfor er det viktig at vi forstår hvorfor det skjer i fødebyen  til  to av mine helter  Jean-Paul Sartre og  Simone de Beauvoir. Byen som står for meg som kjærlighetens og tenkernesby. Jeg forstår ikke at dette kan skje i fredlige Europa. 

Men hvem er disse menneskene? Og hvorfor gjør de dette?

Svaret vi hører er ganske enkelt: Det er disse muslimene.  Men tenk på alle de andre muslimene som aldri ville ha gjort noe  slik. Vi må minne oss om at mennesker er mennesker uansatt livssyn og  bakgrunn.  

Nei, jeg tror roten til dette ligger i helt andre områder. Jeg mener at det er viktig at det blir analysert hva som skjer, for å kunne forstå. Dette er selvsagt ikke for å unnskylde hva de har gjort, men for å unngå at noe lignede skjer igjen.

  

Jeg tror dessverre ikke at lange og harde straffer er med på å forebygge slike tragedier.  Alle vet at en blir straffet når en går inn og dreper 12 stykker, dermed tror jeg ikke at straff er noe særlig forebyggende. Men selvsagt skal de som har utført dette skal straffes. 

For å forstå samfunnet, må en forstå enkelt individene, siden samfunn består av enkelt individer.  Siden det er enkelt individer  som utfører disse handlingen er det viktig å forstå disse menneskene.  Dessverre er vi alle et resultat av det livet vi har levd, dermed blir livene til de som har gjort dette viktig.

 Jeg hadde en  foreleser en gang som påsto at krenkete mennesker slår alltid tilbake, og en vet ikke hvilken metoder de bruker når de slår tilbake.  Av dette kan en forstå at det samfunnet en lever i kan påvike enkelte til å gjøre slike sykehandlinger. Dermed er det ikke likegyldig hvilket samfunn vi oppdrar våre barn i, og vi som lever i demokrati velger dette når vi velger våre folkevalgte.

Personlig tror jeg at det er viktig å ikke produsere ungemennesker som føler og ser seg selv som tapere, og derfor håper jeg at dannelsesformålet aldri forsvinner ut av den norske skole.   Derfor mener jeg at det er viktig at vi bevarer den norskeskole slik den er, med fokus på den enkle  sin dannelsesprosess ( utdannelse), og ikke bare på resultater som fører bare til vinnere og tapere.

Posisjonen i skolegården:

Tiden går, og det er lenge siden vi var en del av skolegården, med de rollene vi to og fikk i denne tiden. Årene går og går, og vi begynner å glemme denne tiden. Noe av oss vil alltid henge igjen i denne tiden, det er kanskje fordi vi utvikler våre personligheter i treårsalderen.  Denne tiden vi husker med usikkerhet,  kviser og fedme. Personlig hadde jeg nesten ikke kviser eller jeg var heller ikke overvektig, jeg bare følte meg overvektig og kvisete. Jeg føler meg fremdeles overvektig, den gangen het det komplekser, nå er vel det selvinnsikt.  

Jeg hadde en samtale med en i dag, og da forsto jeg hvem hun hadde vært i skolegården. Faktisk er jeg glad fordi jeg ikke kjente henne den  gangen. Dette er en person som framstår som 110% sympatisk, men det jeg  fikk øye på i dag skremte meg.  Det er slike mennesker som henne, de fleste mener det er mangelvare på, mener nok de fleste. Hun har virkelig evnen til å bry seg om andre.

Selv om denne personen er meg 110% likegyldig,  var åpenbaringen veldig skremmende. Dette er en person som jeg i utgangspunket liker.  I framtiden vil jeg jo selvsagt  holde meg langt borte ifra henne, og noe ble ødelagt mellom oss i dag. 

Hva som skjedde vet jeg ikke, det kan ha vært et blikk eller en latter som gjorde at jeg forsto. Noen ganger er det faktisk best å ikke forstå eller se det en ikke ønsker å se.  En ønsker tross alt å tenke det beste om alle, dermed er det et problem når du oppdager at ikke alle er like snille.

Men nå er det sikkert noen av dere som tenker, hva var det du oppdaget? Jo, jeg så mobberen, den som er villig til å gjøre hva som helst for å beskytte sin posisjon i skolegården.  Det var kanskje dette som skremte meg, var at dette var fullstendig uventet, noe slo meg at hun er fremdels opptatt av å sloss for sin posisjon.  Kanskje snillheten er hennes måte i dag å sloss for posisjonen sin. Det er jo ikke noe problem å få en posisjon hvis en viser seg som 110% snillhet, men i dag oppdaget jeg at dette er bare en del av hennes daglige kamp. 

Noen ganger lurer jeg på om det er nok folk å hjelpe.  Som en narkoman sa til meg en gang, det er mange som har meg å takke, siden at jeg holder så utrolig mange mennesker i arbeid. Hva skulle alle disse gjort hvis jeg ikke hadde vært narkoman? Da han sa det lo jeg faktisk litt, men han hadde rett i sin ærlighet.  Hvorfor skulle ikke han være ærlig?  Han hadde jo ingen posisjon å sloss får. 

 Jeg håper selvsagt for alle oss som var de ukule i skolegården, at noen av oss har utviklet oss  til å bli ganske kule voksne.

Tanker rundt 2014:

2014 har vært et fint år for min lille familie. Mitt eldste barn  har begynt på skolen, der hun trives godt og er utrolig motivert for skolearbeid. Minsten har fortsetter i barnehagen, og livet i barnehagen er som det skal være.

Personlig har jeg jobbet litt for mye i 2014, det blir nok mer avslappet i 2015, hvis det ikke skjer noe. Jeg har kun tatt 25 studiepoeng i 2014, og dette er rekord lite for å være meg.  Men livet mitt er bra, jeg har utrolig mye å være takknemlig for. Jeg har tatt noen valg, og valget har gitt meg nye utfordringer.

Men det er valgene våre som er med på å utforme våre liv, og det som kan virke umulig ender ut gjerne i noe positivt. Valg som kan være tilfeldige og basert  på fornuft kan være valg som kan være med på å utforme resten av livene våre.  Men det å kunne ta valg  er en viktig egenskap , det å ikke ta valg går at en ikke er bevisst eget liv. Det å ikke ta valg er også et valg, det kan være aktivt, men det kan være rent passivt. Som jeg har skrevet tidligere er jeg eksistensialist, og opptatt av filosofer som Sarte, Arent    og Kirkegaard. Vi former våre liv etter de valgene vi tar, men det er klart andres valg vi også kunne være med på å forme våre liv. At andres valg påvirker våre liv er en konsekvens av våre tidligere valg. 

I 2015 vil jeg  ha noen utfordringer, men alt vil nok gå bra.  Jeg ser meg sjelden tilbake jeg lever nemlig  har og nå, og ikke i fortiden. Fortiden er fortid, men framtiden det er den som er spennende.

Mine spådommer for 2015

Tradisjonelt skal jeg gi mine spådommer for det året vi er på veg inni. Så hvis dere lurer på hvordan året kommer til å bli kan dere finne svar her. I fjor slo noen av spådommene mine til, og andre slo ikke til. Husk mennesker spår, men det er gud som rår. 

I  2015 vil det skje en katastrofal ulykke eller terrorangrep, dette kommer til å påvirke den norske samfunnsdebatten.

 Vi vil bli mer opptatt av sikkerhet, og bli mer redde for tenorister. Massemediene vil være med på å bygge opp denne redselen.  

Politiet vil oppspore en organisert kriminellgruppe, som har kontakter i hele verden. Dette vil også påvike den offentlige debatt.  Vi vil alle bli overrasket over hvor onde mennesker kan være.

Valgkampen kommer til å være veldig polisert. De ulike polene i politikken vil være streke, og sentrum vil forsvinne i alt støyet fra motpolene. Men hverdagen vår vil ikke påvirkes noe særlig av valgresultatet. 

Republikkbevegelsen i Europa kommer til å vokse, og det vil selvsagt oppstå en stor begivenhet i et av de europeiske kongehusene, dette vil være med på å styrke monarkiet, men  også gjøre det mer sårbart. 

De innvandringsskeptiske partiene i Europa vil få mer tilhengere, spesielt i Sverge, Danmark, Finland og Tyskland, og vil skape en motpol hos antirasetitene. Det vil oppstå flere gateslagsmål i de store europeiske byene.  Men det vil være et som går inni historien. 

Familien min vil ha et fint år. Personlig vil jeg ha det tøft til begynnelsen av året, men dette vil snu seg i løpet av året.  Men det blir noen forandringer i hverdagen min dette året, men endringene vil være til det bedre. Jeg vil blant annet bli kjent med nye mennesker, og bygge nye relasjoner.  Jeg vil nok ta noen nye studiepoeng i 2015, og det kan være et jeg sikter inn på en ny retting i løpet av 2015. Lillesøsteren her i familien vil fremdels erte sin storesøster, og storesøsteren vil bli like sinna hver gang,

En i min familie vil bli en type kjendis i løpet av året, dette vil skje på grunn av hard arbeid i løpet av mange år.  Dette blir en hyggelig opplevelse. 

Caroline vil nok begynne å studere dette året, men deler av familien vil reagere på hennes valg av studie og/eller studieintuisjon.  Jeg tror ikke Caroline vil flytte hjemme fra i 2015, men dette avhenger av studiested. Søskenbarnet mitt Hannah vil også begynne å studere i 2015.

Det vil bli født minst et nytt barn i familien i 2015, dette barnet vil bli en stor glede for hennes farmor.

Vi vil også oppleve et bryllup i løpet av 2015 i familien i 2015.  

2015 vil altså bli et godt år for de aller fleste, men vi vil merke at vi er et land i Europa, og vi vil bli mer bevisste på vår europeiske identitet.