Få naturvern inn i debatten

Da jeg var lita lekte vi fritt ute i naturen, vi lekte i skjærgården og vi var ute i båt. En vinter flyttet vi mer eller mindre inn i et naust, og der laget vi mat hele vinteren. Selvsagt tente vi bål, da vi laget kakao og hermetikkmat. Hermetikkmat oppvarmet på bål var det beste vi visste om. Dette var vårt hemmelige liv, og foreldrene våre visste selvsagt ingenting om dette. 

Vi brukte naturen som vår lekeplass, og vi kjente nesten alle krinker og kroker i skogen. Vi lærte å bevege oss lydløst i skogen. Vi kunne bygge hytter, og jeg er sikker på at alle oss barna kan den dag i dag overlever alene i naturen i et par uker. Den kunnskapen vi opparbeidet oss, gjorde oss til overlevere. Vi så det som selvfølgelighet, vi så ingen verdier i naturen, den var bare der  og høg sannsynligvis ville den være der for bestandig. For oss var dette et sted med myrer og lyng, og det var nesten umulig å gå på turer der uten å bli våte, men vi brydde om ikke noe om hvis vi ble våte og kalde. 

Livet forandret seg, og kjøpesenteret i nærheten av oss ble større og større. Selvsagt lærte vi oss fort å reke på senteret.  Vi elsket dette kjøpesenter tilværelsen. 

En skulle ha trodd at vi kom til å bli mennesker som elsket naturen, dessverre ble det ikke slik. Det er vår generasjon vi som elsket kjøpesentrene og det urbane, som bygger ut all av vår natur. Vi ser ikke verdien i naturen, bortsett vi vi kan lage fine gå veier der, som gjør det behagelig å gå. Dette kan jeg også forstå, fordi det er ikke gøy å gå i myrer, og steder som det er nesten umulig å komme seg fram, men denne naturen har sin verdi i seg selv. 

I valgkampen nå blir det snakket en del miljøvern, men jeg savner at vi snakker om naturvernet. Det at vi må kunne se verdien i naturen i seg selv. En trenger ikke å til rette legge natur for at barn skal kunne leke, og sosialisere seg til å bli voksene mennesker. Barn vet å benytte seg av naturen slik den den er. Nei, jeg savner virkelig en god debatt om naturvern kontra hvordan en skal kunne benytte nærnaturen, på en best mulig måte. Slik at mine barnebarn, oldebarn og tippoldebarn kan leke fritt i naturen, og lære seg å overneve uten alt for mye overlevelse utstyr.

Fordommer og dannelse

Ingenting er som fordommer. Fordommer er noe de fleste av oss har mer enn nok av, selv om vi ikke ønsker å ha noen. De fleste fordommer er ganske uskyldige, og noe vi må bare leve med. Jeg kjenner noen som påstår at de ikke har fordommer, og sannheten er at de har så utrolig mange fordommer, men livsløgnen sier at de ikke har det. Jeg har respekt for livsløgner, og mener at dette er noe en skal være forsiktige å kødde med. 

En av de store fordommene vi har nå er at den norske allmenndannende skole er så dårlig, dette er blitt et faktum på grunn av de nasjonale prøvene. Det media glemmer er at vi tilhører den germanske skoletradisjon, der dannelse annen kunnskap er også viktig, i motsetning til den  anglikanske tradisjon der konkrete ferdigheter i for eksempel matematikk er det viktigste.   

I sommer opplevde jeg at mine fordommer, stemte utrolig godt med virkeligheten. Spesielt med tanke på hvordan for eksempel hvordan russere, engelskmenn og vi fra Norden.  Dette kan komme av at jeg også har behov for å få bekreftet mine personlige fordommer. 

Vi fra Norden er faktisk de jeg ler mest av, der vi løper rundt og tar hensyn, og finner oss i alt mulig, bare vi har det fred og hyggelig rundt oss. Samtidig opplever andre oss som temmelig uhøflige, fordi vi ikke takker, har problemer med køkultur og det vi oppfatter som høvelig oppførsel, mener andre at det er ufyselig. Jeg forsto på ferien hvorfor Norden ikke blir beregnet som herrefolk. Nei, for vi er en gjeng av fattige som tilfeldigvis har blitt veldig rike, og vi løper rundt og er tjener for alt og alle. Vi vil jo muligens mene at vi er hjelpsomme og hyggelige.  Men mine fordommer blomstret også ovenfor de landene som jeg vil definere som herrefolket, og med herrefolket mener jeg de tidligere stormaktene. 

Jeg lurer på om slike charterferiesteder er steder, der vi alle kunne lære om våre ulike kulturer.  Nei, vi er jo på ferie, ikke på sosialantropologisk feltarbeid. Vi er muligens litt interesserte i å lære litt om det landet vi er i, men ikke i alle andre land. Det er klart vi holder oss sammen med våre egne, og det vil si vi fra Norden, er kun med andre fra Norden. Klart dette har sine fordeler, mine barn blir gode til å forstå andre fra Norden, og på grunn av dette blir de bedre i norsk. 

Den fordommen som jeg har lært meg de siste årene forsvant, nemlig den fordommen vi har lært av resultatene av de nasjonale prøvene om at den norske skolen ikke fungerer. Dette er bare tull og tøys, når en ser på svømmeferdighetene til nordmenn i forhold til andre, har vi gode svømmeferdigheter. Blant annet kan nesten alle nordmenn, svensker og dansker svømme, og vi er gode og skolerte svømmere. Dette er fordi vi har god svømmeopplæring på skolen.

I ferien hadde jeg en liten svømmeskole for britiske damer, og de hadde ikke noen svømmeferdigheter, de var også redde i vann. Disse ble ikke noe spesielt gode svømmere etter to dagers kurs hos meg. Jeg lære noen  av barna lærte faktisk å svømme litt, men de var ikke redde.

Dette viser at den norske skole fungerer, den lærer hos det som er viktig, med at den har fokus blant annet god svømmeopplæring. Her hvor vi bor er blant annet kulturskolelærerne med på musikkundervisningen, og målet er et alle skal kunne lære å beherske og få gleden av et instrument. Dette er å danne menneske, dannelse fagene er viktige i den norske skole, og det er det som gjør den til en god skole.

Skattepenger rett i dass

Det er bra at vi betaler skatt, det og skattefinansiering av velferdsstaten gjør at vi alle kan sende barna våre på skole, vi for medisinskhjelp når vi blir syke og de som har barn med spesielle behov vet at barna for hjelp også når barna er voksene. I perioder  er jeg og min familie stor forbrukere av velferdsstaten, og dette forplikter meg også til å betale min skatt. Selvsagt blir jeg sur når jeg for baksmell på skatten, som alle andre.

Jeg er spesielt stolt over helsevesenet i Norge, og jeg har nesten bare gode erfaringer fra mine sykehusopphold, og jeg har hatt noen, og dette har vært lange besøk på sykehusene, rekorden min er 2 måneder på et sykehusopphold. 

Jeg forventer at de som forvalter mine skattepenger forvalter pengene på best mulig måte, slik som vi som innbyggere for mest mulig ut av våre skattepenger. Spesielt forventer jeg at de pengene som går til helse skal forvaltes slik at en kan behandle mest mulig pasienter, på best mulig måte. 

Det jeg lurer på i dag etter vi har fått beholde akuttkirurgien, hva planene om nedleggelse har kostet oss som skattebetalere? Det må jo ha vært ekstremt mye planlegging, møtegodtgjørelser, møte mat på fine hotell og strategimøter ovs. når denne nedleggingen ble planlagt. 

Disse pengene som helseforetaket kunne ha brukt på pasientene, gitt pengene for eksempel til bedre sykepleie til den enkelte pasient, behandle flere pasienter eller heve kompetansen til de ansatte som igjen vil komme pasientene til nytte.  Byråkratene som har fått et mandat for å kunne forvalte våre skattepenger, må være klar over at dette er våre penger og disse pengene skal forvaltes med kunnskap og med klokskap. 

Noen vil kanskje hevde nå at jeg er noe smålig, for det er ikke snakke om så mye penger. Men for den pasienten som for bedre behandling eller for den sykepleieren som for betalt spesialutdanningen betyr disse pengene mye. 

Våre skattepenger som vi har tjent med svette, kunnskap og ikke minst har vi brukt av vår tilmålte tid har på denne planeten for å kunne betale for velferdsstaten, må vi kunne kreve at skattepengene våre blir brukt med klokskap og komme borgerne til gode, og ikke bare kase de rett ned i dass. 

Nei, la oss se regnskapet for hva en slik prosess koster, og for at det skal være mulig å forstå summen bør de sammenligne med noe vi kan forstå, for eksempel hvor mange sykepleiere som kunne fått en videreutdanning. Hvis tallet er over 1 viser tallet at byråkratene har valgt å kasse pengene rett i dass.