De ti siste årene

Jeg har alltid hatt en forestilling om hvordan livet mitt skal bli, og hvordan jeg vil leve for øyeblikket. I de ti siste årene har vært en tid med mye endring, men noe har jo vært stabilt.

I mitt liv er stabilitet viktig, jeg må ha kontroll og jeg vil gjerne føle at livet er trygt og godt, men samtidig vil jeg ha et moro liv med spenning og det utrygge. Selvsagt kan ikke livet i Norge der vi har velferdsstaten bli alt for utrygt. 

For ti år siden, hadde jeg det godt. Jeg var barnløs, og hadde stort sett ansvar for meg selv. Jeg hadde også en jobb som jeg trives i, men i året 2007 skjedde det mye. Jeg fikk ny jobb, ble ferdig med en mastergrad, jeg fikk meg en ny jobb, vi kjøpe oss hus og jeg ble gravid med mitt første barn. Jeg nå var jeg blitt voksen, og at det ikke kom til å skje noen særlige forandringer i livet mitt. Livet mitt forandret seg veldig i året 2007. 2007 vil alltid være et år som jeg vil tenke tilbake på som et godt år full av forandringer, når jeg husker tilbake på mitt liv er 2007 klart et av mine beste.

I disse ti årene har det skjedd utrolig mye artig: Jeg har nå to barn, jeg bor i samme hus,  jeg har en annen jobb, men jeg hatt andre jobber som jeg har lært utrolig mye av, jeg har lært meg å spille piano, jeg har tatt 265 studiepoeng, blant annet har jeg tatt bachelorgrad i pedagogikk og studiepoeng på PHD-nivå, jeg har vært veldig mye i Mikkelparken,  jeg jobber mer og mer som frilanser, og jeg har blitt kjent med utrolig mange nye mennesker, herlige mennesker. 

Livet går opp og ned, men det er jo det som gjør det spennende å være i live, det at alt betyr noe og at det er gjerne usikkerheten som gir livet mening.  Jeg har hatt mine nederlag i løpet av disse ti årene, men for en eller annen grunn har alt blitt mye bedre. Det som ikke knekker en, gjør en som kjent mye sterkere, men det er klart at det å ha noe stabilitet i livet gjør det lettere å takle motgang.

Jeg gleder meg til de neste 10 årene. Klart jeg lurer på hvem jeg er da, og om jeg har lært meg noe nytt og hva jeg jobber med.

Få naturvern inn i debatten

Da jeg var lita lekte vi fritt ute i naturen, vi lekte i skjærgården og vi var ute i båt. En vinter flyttet vi mer eller mindre inn i et naust, og der laget vi mat hele vinteren. Selvsagt tente vi bål, da vi laget kakao og hermetikkmat. Hermetikkmat oppvarmet på bål var det beste vi visste om. Dette var vårt hemmelige liv, og foreldrene våre visste selvsagt ingenting om dette. 

Vi brukte naturen som vår lekeplass, og vi kjente nesten alle krinker og kroker i skogen. Vi lærte å bevege oss lydløst i skogen. Vi kunne bygge hytter, og jeg er sikker på at alle oss barna kan den dag i dag overlever alene i naturen i et par uker. Den kunnskapen vi opparbeidet oss, gjorde oss til overlevere. Vi så det som selvfølgelighet, vi så ingen verdier i naturen, den var bare der  og høg sannsynligvis ville den være der for bestandig. For oss var dette et sted med myrer og lyng, og det var nesten umulig å gå på turer der uten å bli våte, men vi brydde om ikke noe om hvis vi ble våte og kalde. 

Livet forandret seg, og kjøpesenteret i nærheten av oss ble større og større. Selvsagt lærte vi oss fort å reke på senteret.  Vi elsket dette kjøpesenter tilværelsen. 

En skulle ha trodd at vi kom til å bli mennesker som elsket naturen, dessverre ble det ikke slik. Det er vår generasjon vi som elsket kjøpesentrene og det urbane, som bygger ut all av vår natur. Vi ser ikke verdien i naturen, bortsett vi vi kan lage fine gå veier der, som gjør det behagelig å gå. Dette kan jeg også forstå, fordi det er ikke gøy å gå i myrer, og steder som det er nesten umulig å komme seg fram, men denne naturen har sin verdi i seg selv. 

I valgkampen nå blir det snakket en del miljøvern, men jeg savner at vi snakker om naturvernet. Det at vi må kunne se verdien i naturen i seg selv. En trenger ikke å til rette legge natur for at barn skal kunne leke, og sosialisere seg til å bli voksene mennesker. Barn vet å benytte seg av naturen slik den den er. Nei, jeg savner virkelig en god debatt om naturvern kontra hvordan en skal kunne benytte nærnaturen, på en best mulig måte. Slik at mine barnebarn, oldebarn og tippoldebarn kan leke fritt i naturen, og lære seg å overneve uten alt for mye overlevelse utstyr.

Fordommer og dannelse

Ingenting er som fordommer. Fordommer er noe de fleste av oss har mer enn nok av, selv om vi ikke ønsker å ha noen. De fleste fordommer er ganske uskyldige, og noe vi må bare leve med. Jeg kjenner noen som påstår at de ikke har fordommer, og sannheten er at de har så utrolig mange fordommer, men livsløgnen sier at de ikke har det. Jeg har respekt for livsløgner, og mener at dette er noe en skal være forsiktige å kødde med. 

En av de store fordommene vi har nå er at den norske allmenndannende skole er så dårlig, dette er blitt et faktum på grunn av de nasjonale prøvene. Det media glemmer er at vi tilhører den germanske skoletradisjon, der dannelse annen kunnskap er også viktig, i motsetning til den  anglikanske tradisjon der konkrete ferdigheter i for eksempel matematikk er det viktigste.   

I sommer opplevde jeg at mine fordommer, stemte utrolig godt med virkeligheten. Spesielt med tanke på hvordan for eksempel hvordan russere, engelskmenn og vi fra Norden.  Dette kan komme av at jeg også har behov for å få bekreftet mine personlige fordommer. 

Vi fra Norden er faktisk de jeg ler mest av, der vi løper rundt og tar hensyn, og finner oss i alt mulig, bare vi har det fred og hyggelig rundt oss. Samtidig opplever andre oss som temmelig uhøflige, fordi vi ikke takker, har problemer med køkultur og det vi oppfatter som høvelig oppførsel, mener andre at det er ufyselig. Jeg forsto på ferien hvorfor Norden ikke blir beregnet som herrefolk. Nei, for vi er en gjeng av fattige som tilfeldigvis har blitt veldig rike, og vi løper rundt og er tjener for alt og alle. Vi vil jo muligens mene at vi er hjelpsomme og hyggelige.  Men mine fordommer blomstret også ovenfor de landene som jeg vil definere som herrefolket, og med herrefolket mener jeg de tidligere stormaktene. 

Jeg lurer på om slike charterferiesteder er steder, der vi alle kunne lære om våre ulike kulturer.  Nei, vi er jo på ferie, ikke på sosialantropologisk feltarbeid. Vi er muligens litt interesserte i å lære litt om det landet vi er i, men ikke i alle andre land. Det er klart vi holder oss sammen med våre egne, og det vil si vi fra Norden, er kun med andre fra Norden. Klart dette har sine fordeler, mine barn blir gode til å forstå andre fra Norden, og på grunn av dette blir de bedre i norsk. 

Den fordommen som jeg har lært meg de siste årene forsvant, nemlig den fordommen vi har lært av resultatene av de nasjonale prøvene om at den norske skolen ikke fungerer. Dette er bare tull og tøys, når en ser på svømmeferdighetene til nordmenn i forhold til andre, har vi gode svømmeferdigheter. Blant annet kan nesten alle nordmenn, svensker og dansker svømme, og vi er gode og skolerte svømmere. Dette er fordi vi har god svømmeopplæring på skolen.

I ferien hadde jeg en liten svømmeskole for britiske damer, og de hadde ikke noen svømmeferdigheter, de var også redde i vann. Disse ble ikke noe spesielt gode svømmere etter to dagers kurs hos meg. Jeg lære noen  av barna lærte faktisk å svømme litt, men de var ikke redde.

Dette viser at den norske skole fungerer, den lærer hos det som er viktig, med at den har fokus blant annet god svømmeopplæring. Her hvor vi bor er blant annet kulturskolelærerne med på musikkundervisningen, og målet er et alle skal kunne lære å beherske og få gleden av et instrument. Dette er å danne menneske, dannelse fagene er viktige i den norske skole, og det er det som gjør den til en god skole.