Friendsgenerasjonen

Da jeg vokste opp var vi barna stort sett like, og framtiden var bare lyseblå. Som barn tenkte jeg aldri på hvordan voksenlivet mitt skulle bli.

Etter vært ble vi voksene, og da ble ulikhetene større, noen skaffet seg familie relativt tidlig.

Andre av oss hadde litt Petter Pan i oss, og vi ville ikke bli voksene i det etablerte voksenlivet. Vi ville bli voksene, og leve voksenlivet på vår måte.  Vi studerte, og vi bodde i vennefelleskap.  Der vi stort sett var opptatt av hverandre og oss selv. Som Monica sa i en friendsepisode, livet suger, men vi elsker det.

Denne TVserien som viste oss våre venne liv. Klart hvis en analysere serien er det faktisk helt umulig at mennesker som nesten ikke har inntekt kan bo , vi midt i New York. På denne tiden hadde vi også minimalt med inntekt, så det er klart vi gjenkjente oss. Vi var i samme alder som skuespillerevne, og vi gjenkjente oss i for eksempel det å være 30 år uten barn.

Da denne serien kom hadde vi levd lenge i vennefelleskap eller i kollektiver. Vi forsto problemene og vennskapene karakterene i denne serien. Vi lo spesielt av alt det vi kjente oss igjen i.

På mange måter fikk denne serien våre liv til å bli mer normale. Familiene våre var begynt å bli opptatt av den tikkende klokken, tikk takk. Men i denne serien gjorde det normalt å være barnløs og opptatt av venner selv om en har fylt 30 år.

Personlig er jeg glad fordi jeg valgte å leve dette livet før vi etablerte oss, og fikk barn. Det å ha levd noen år uten alt for mange forpliktelser og ansvar, der en bare skulle overleve og ha det gøy. 

Jeg vil gjerne unne mine barn og andre barn å leve dette livet før alvoret kommer inn i livet med forpliktelser og alvor. Retten til å ta ufornuftige valg, det å gjøre ting fordi det er moro. Men samtidig må en kjenne på livet, også på det såre og skuffende. Det som ikke knekker en, gjør en som kjent sterkere.

Mat er godt, men også en trend

Da jeg sto og stekte indiske krydderpannekaker, slo det meg, hvor ulikt vi spiser nå enn for 10 år siden. For 15 år siden var det helt OK å spise taco, som er kjøpt mer eller mindre i butikken. Det eneste det er å gjøre er å steke kjøttdeigen. Hvis vi skal har taco i dag bør vi faktisk lage alt fra grunnen av.  Men vi går ikke akkurat å skryter over fredagstacoen. 

Vi alle husker vel den fæle hjemmebakte pizzaen som hadde sammen tykkelsen som en bolle, der vi hadde en gørre av kjøttdeig, tomatpure, løk, paprika og oppå dette hadde vi et tykt lag med smakløs ost. Jeg tror neppe vi hadde spist dette i dag, men det var jo faktisk noe av det beste vi kunne tenke oss. I dag hadde vel vi sagt at det så ut som en bolle med spy på. Nei, hvis vi skal ha pizza i dag, lager vi selvsagt bunden løvtynn, med rene produkter på toppen. 

Når vi spiser indisk i dag, spiser vi ikke ferdigmat, men derimot godtar vi indiske krydderblandinger. Men vi vil lage mesteparten fra bunnen. Ferdigmat er selvsagt bannlyst.

Indiskmat er faktisk på veg ut, og inn kommer mat fra det afrikanske horn og fra Midtøsten. Jeg tror at vi om noen år vil vi alle være kjent med de gode smakene fra det afrikanske horn.   Så jeg tror at vi kommer snart til å få kjøpt mat fra det afrikanske hornet i butikkene i Norge. Det er klart vi vel fornorske maten, med at vi vil for eksempel bruke svinekjøtt. Svinekjøtt er kjøtt som befolkningen, også den kristne befolkningen, fra det afrikanske horn ikke spiser.

Selv om maten er eksotisk tror jeg ikke at all mat har muligheter til å bli trendmat. Jeg tror for eksempel ikke at islandskmat vil ha noe muligheter for å bli noe trend i Norge. 

De norske mattradisjonene vil nok vi ikke glemme, spesielt tror jeg at det norske grovbrødet, vil bli mer og mer trendmat. Personlig vil jeg aldri slutte å spise den norske bløtkaken. Samtidig vil nok mye av den norske salte fetematen være det vi spiser, når vi virkelig skal kose oss.

Jeg tror det bare er noe tull at ikke mat er like påvirket av trend som alt annet er noe tull. Det er valgene som former våre liv, og vi velger den maten vi spiser, ut fra den vi ønsker å være.

Fantastiske Facebook

Jeg sitter og ser nå på det gammelt klassebilde, og jeg lurer ikke på hvor de ulike personene befinner seg eller hva de jobber med. Jeg vet hva de driver på med, vi er da alle på Facebook. For ca 10 år siden hadde jeg ingen peiling på livene deres. Nå vet jeg hovedtrekkene i livene deres.

Jeg har også blitt venner igjen gamle venner, som jeg har ikke vært uvenner med, men livene våre har rett og slett glidd fra hverandre. Nå vil jeg kunne snakke med dem, uten at vi må oppdatere oss om livene til hverandre.

Kart det er ikke viktig å vite alt om andre, men dette er mennesker som er en del av min historie og som jeg faktisk bryr meg om. Jeg liker å vite når vennene mine har det bra, og lever gode stabile liv, og jeg vil være med på å gjøre de sterke de dagene hvor livene faller sammen. Ikke med å drive å kreve kontakt, men å gi dem anerkjennelse med et liker eller hjerte.

I dag oppdaget jeg at en studiekamerat skal nå slutte i den jobben han har hatt i 25 år, og skal begynne i en ny og utfordrende jobb. En blir så glad når det skjer noe spennende i livene til dem som en bryr seg om.

På Facebook har jeg kontakt med familie, venner fra både Odda, Sotra, studier, kollegaer og tidligere kollegaer,  dette er mennesker jeg setter stor pris på. Jeg føler at jeg kjenner familie/slektninger bedre nå enn jeg gjorde for noen få år tilbake.  

Noen av vennene mine har jeg blitt kjent med gjennom Facebook, og noen er disse er nå mine gode venner.  Dette er venner som jeg har blitt kjent med via interessegrupper. Mange av disse interessegruppene har blitt en del av min hverdag.

Av alle de sosiale mediene vi bruker i løpet av en dag, er vel Facebook det som jeg liker best. Jeg lever et liv som gjør at jeg blir en del tilbaketrukket, det er blant annet fordi jeg har småbarn, og vil bruke all min fritid på barna og familielivet. I praksis vil dette gjøre meg til en veldig avsosialperson, men på grunn av Facebook kan jeg føle meg sosial uten å være det. Som aktivbruker kan jeg være sosial og vite hva som skjer, samtidig kan jeg bruke mesteparten av min tid på å være med mine barn.