Når jeg går på do, lukker jeg døra

Til vanlig bryr jeg meg ikke noe særlig i algoritmer. Det er klart at via de sosiale medier burde vi kanskje bry oss mer, siden det er algoritmer som faktisk bestemmer hva jeg har tilgang til på facebook. 

På min side er mest innholdet om føleri og strikking men det at jeg er interessert i samfunn og verdier/etikk. Et år av mitt liv brukte jeg ført og fremt med å jobbe med en masteroppgave hvor hovedinnholdet var verdier og pedagogikk.  

Politikeren er nå fortiden veldig opptatte av å formidle sine verdier og meninger på facebook. Når politikeren blir tatt gjerne på språk, påstår de at dette har de gjort ikke dette som politikere, men som privatpersoner. Som privatpersoner kan vi tillatte oss å gjøre hva som helst. 

Som personer er vi alle sammensatte, og dette betyr at en kan være interessert i samfunnsliv og strikking samtidig. Akkurat som en kan være norsk og kvens samtidig.  Dette har algoritmene problemer med å forstå. Det er jo ikke rart algoritmers i sosiale medier er bygd opp av matematikk,  alt du gjør blir telt, og de blir analysert etter antall like, hvilke artikler du leser og hva du legger ut.

Det som er skremmende er at det du for tilgang til på sosiale medier er påvirket av det som sosiale medier har bestemt at du er interessert i.  Klart det er fordeler at de sorterer for oss, da slipper jeg for eksempel er min facebook fullstendig fri for fotball. Men andre ting jeg liker for eksempel samler, for jeg ikke vite noen ting om. Det er rett og slett fordi jeg hører bare salmer på radioen, og jeg liker å høre salmer som er framført av dynamiske kor, men også salmer som er framført i alt sin enkelthet av en sanger. 

Det er ikke alle ting jeg gjør jeg vil skal registreres slik at algoritmer kan beregne hvem jeg er, og hva jeg sannsynligvis vil vite mer om. Når jeg går på do lukker jeg døra, men jeg gjør ikke noe ulovlig for det, heldigvis blir det ikke regissert hvilket dopapir jeg bruker.

Mine spådommer for 2017

Året 2017 kommer til å bli et godt år for folk flest. Arbeidsledigheten kommer til å gå noe ned, men ungdomsledigheten kommer til å stige. Flere ungdommer vil fullføre videregående skole dette året. Folk flest vil nok huske dette året som et vekstår, der vi brydde oss om hverandre. 

Innvandringen kommer til å synke det første halve året, men vil ta seg noe opp igjen i sommer og noe etter sommeren. Flere av asylsøkerne vil få en rask bosetting i kommunene, og det er fordi det kommer til å skje radikale endringer i bosettingspolitikken av asylsøkere. Flere kommer til å jobbe med integreringstiltak i kommunene, private, fylkeskommunalt og i statligsektor. 

Det kommer til å bli regjeringsskifte etter valget, med de partiene som kommer til å gå mest fram er de grønne og piratene. Piratpartiet kommer som en stor overraskelse dette året, og det kan godt hende at de for en eller to på stortinget. De grønne kommer nok til å stjele mest velger fra de borgerlige, og de mest trofaste velgerne kommer nok til å være velgerne til Senterpartiet. Det vil også bli startet opp et nytt innvandringskritiskparti, men disse vil ikke få noe særlige med stemmer.

Samfunnet kommer nok til å forandre seg noe. Vi kommer til å bli mer naturvernbevisste, og naturvern er noe som vi vil se mer behov for. Det som er litt trist er at enkelte utviklingsland vil fortsette å ødelegge naturen, fordi de ønsker vekst og utvikling. 

Presidenten i USA vil nok ikke bli stilt for krigsrett i 2017, han vil legge grunnlaget for dette, men det vil ikke skje før i 2018 eller 2019. Noe av det første han kommer til å gjøre når han blir president er å prøve å få Nobelfredspris, derfor vil han smiske ekstra mye med norske politikere og kongefamilie.  

I fjor spådde jeg en skilsmisse i den europeiske kongefamilien, og dette fikk jeg rett i. Det kommer nok til å bli en ny skilsmisse i den europeiske kongefamilie i år. Et medlem av den europeiske kongefamilie vil stå fram som homofil, og kommer til å føles helt greid, og vedkommende vil bare få støtte. Det kommer til å skje et troneskifte i løpet av året i et av de europeiske landene. Vi i Norge kommer nok til å være veldig opptatt av det private pengeforbruket til den norske kongefamilien, og dette kommer til å bli drøftet i flere debattprogram.   

Mitt liv i 2017 kommer først og fremst om å jobbe og være med familien. Jeg vil også til å utvikle noen av mine venneforhold, og dette vil gjøre meg godt. Mulig jeg vil få noe reiser i år, både jobbreiser og private reiser. Livet mitt kommer til å utvikle seg til det bedre, men jeg kommer til å kjede meg en del i 2017. For meg betyr kjedsomhet det samme som at kreativiteten øker, og dette kan gi frukter i løpet av året. Men jeg vil nok gå noe ned i kjelleren i denne prosessen. Det at jeg har tatt meg en tur ned i kjelleren kommer ikke andre til å merke. Jeg tror mitt liv i kommer nok til å bestå av stabilitet og endring, og dette er en situasjon som jeg trives i. I sommerhalvåret vil jeg og barna stort sett bruke i Mikkelparken, og dette kommer til å gjøre at jeg utvikler min omgangskrets.

Friendsgenerasjonen

Da jeg vokste opp var vi barna stort sett like, og framtiden var bare lyseblå. Som barn tenkte jeg aldri på hvordan voksenlivet mitt skulle bli.

Etter vært ble vi voksene, og da ble ulikhetene større, noen skaffet seg familie relativt tidlig.

Andre av oss hadde litt Petter Pan i oss, og vi ville ikke bli voksene i det etablerte voksenlivet. Vi ville bli voksene, og leve voksenlivet på vår måte.  Vi studerte, og vi bodde i vennefelleskap.  Der vi stort sett var opptatt av hverandre og oss selv. Som Monica sa i en friendsepisode, livet suger, men vi elsker det.

Denne TVserien som viste oss våre venne liv. Klart hvis en analysere serien er det faktisk helt umulig at mennesker som nesten ikke har inntekt kan bo , vi midt i New York. På denne tiden hadde vi også minimalt med inntekt, så det er klart vi gjenkjente oss. Vi var i samme alder som skuespillerevne, og vi gjenkjente oss i for eksempel det å være 30 år uten barn.

Da denne serien kom hadde vi levd lenge i vennefelleskap eller i kollektiver. Vi forsto problemene og vennskapene karakterene i denne serien. Vi lo spesielt av alt det vi kjente oss igjen i.

På mange måter fikk denne serien våre liv til å bli mer normale. Familiene våre var begynt å bli opptatt av den tikkende klokken, tikk takk. Men i denne serien gjorde det normalt å være barnløs og opptatt av venner selv om en har fylt 30 år.

Personlig er jeg glad fordi jeg valgte å leve dette livet før vi etablerte oss, og fikk barn. Det å ha levd noen år uten alt for mange forpliktelser og ansvar, der en bare skulle overleve og ha det gøy. 

Jeg vil gjerne unne mine barn og andre barn å leve dette livet før alvoret kommer inn i livet med forpliktelser og alvor. Retten til å ta ufornuftige valg, det å gjøre ting fordi det er moro. Men samtidig må en kjenne på livet, også på det såre og skuffende. Det som ikke knekker en, gjør en som kjent sterkere.