Med eller uten utdannelse

På fredag avlivete Dagblad myter og sannheter vi har lært. For eksempel at det lønner seg å ta utdanning. Klart det er vanskelig eller riktigere sagt umulig å spå i framtiden. Det er klart  noen greier seg uansett. En kan også stille seg spørsmålet om det lønner seg økonomisk å ta en utdanning.  Heldigvis  har vi mennesker andre behov enn bare de økonomiske.

Blant annet har vi undringen og refleksjonen og behovet for ny input. Jeg tror vi alle har behov for å lære, og dette gjør vi hele tiden.  Når vi velger å studere lærer vi flere ulike fagområder.

For noen dager siden hadde jeg en veiledning med lyd/bilde. Dette var helt fantastisk. Jeg kunne sitte hjemme i stuen min å kommunisere ved hjelp av et dataprogram. Jeg tror dette er framtidens metode å drive med undervisning. Bare tenk hva det sparer miljøet , for transport av personer gir forurensning. Studerer kan sitte hjemme å følge forelesninger, samtidig der de kan være aktive på forelesningen. Dermed kan en være ute i distriktene samtidig være tilstedet, og på denne måten oppnå kravene om å være 80% tilstedet. Jeg er fan av all tekologi som gjør all for kommunikasjon mulig.

Dermed kan en få med seg en helhetskommunikasjon. Kommunikasjonen kan deles i verbal og ikke-verbal kommunikasjon. Ved å dele språk har en et felles symbolsk uttrykk for verden, slik at vi kan forstå hverandre (Eriksen 1999:44). Hvordan en velger å formidle verbalt kan gjøres på forskjellige måter, det verbale språket er mangfoldig (Skogstad m.fl. 2002:416).  Formuleringen påvirkes av flere faktorer, disse kan være situasjonen, fagområder, holdningene til avsender og mottaker og disposisjoner. Det betyr at en må overholde visse regler. Ikke-verbale kommunikasjonskilder vi har: Gester, hodebevegelser, ansiktsuttrykk, øyebevegelser og kroppsstilling (Wadel 1999:25). Vi ser her at kroppsspråket er den vanligvis største bæreren av den meningen som formidles ikke-verbalt.

Tilbake igjen til om det lønner seg å ta en utdanning. Flere av de store gründerne mangler den formelle utdannelse, men samtidig kjøper de kunnskapsbasertetjenester for eksempel regnskapsførere.   Jeg kjenner også en som har sin formelle utdanning i skipsmekaniker, som avsluttet sin yrkeskarriere i toppledelsen i Statoil. Det som  skiller han fra oss andre er at han er sjelden høy IQ. Men for oss vanlige mener jeg at det er fornuftig å satse på en utdanning.

Nå som jeg sitter her å skriver kom jeg på en uttalelse fra en narkoman jeg kjenner at hans oppgave i livet var å ta imot andres tjenester, og dermed skapet han og hans likesidete mange arbeidsplasser. Dermed kan en forstå at det er flere måter å bidra til at samfunnet fungerer på, med eller uten utdannelse.