Hva er en coach? Og hvem driver med coaching?

Coaching er et relativt nytt yrke, men også en relativ ny utdanningsvei.

Kristiansen definerer coach sin artikkel ”Coaching - den rådgivningsfrie sonen presentert av daglig leder” som:

”En coach er den som skal bidra med sin coachingkompetanse slik at coacheen, også kalt klient, skal oppleve å få frigjort sitt potensial gjennom samtaler, eventuelt teknikker og samspill som skal føre til et mål. En coach er ingen rådgiver, veileder eller mentor, men skal bevege seg innenfor en rådgivningsfri sone.” (Kristiansen 2006)

Dette synes jeg minner om Peavy sitt telos med veiledning:

” Vejledning giver en person mulighed for at undersøge betydningene i hans eller hendes nuværende liv og på den måde komme i gang med at finde nye veje”(Peavy 2005:111 ).

Jeg forstår ikke at det er så stor forskjell på Peavy sitt veiledningsmål, enn coach har med sin coaching. Kaare Skagen skriver i sin artikkel ”Coaching – ny livskvalitet eller trøst?” at coaching og terapi og veiledning har mye til felles (Skagen). Han skriver videre at coach eksperter på metode, der spørsmålsstilling er sentralt, og trenger dermed ingen fagkunnskaper innen det de skal coache i..

Når jeg søker på coachutdanning på nette kommer det opp utrolig mange ulike forskjellige tilbud. Men hva skal en stakkers velge i dette kaoset? Hva gir den beste utdanningen innen coaching?

Kaare Skagen skriver også i sin artikkel ”Coaching – ny livskvalitet eller trøst?” at de som driver med coach er 80% kvinner, det vil si 20% menn, 50% er i alderen 41-50 år, 80% har universitetsutdanning fra før av, og 20% har utdanning på sertifiseringsnivå. Med dette kan en forså at de som driver som coach er ofte veldig kompetente mennesker, på flere fagområder. Skagen skriver i samme artikkel at noen norske coaching-skoler henviser til Internasjonal Coach Federation dette opplegge tilsvarer 15 studiepoeng, det vil si et halvt, halvt årsarbeid.

Skagen skriver videre at det er så mange ulike typer coaching at det ikke har vært mulig å kunne ha en nasjonalstandard på coachingsutdanningene eller en stander sertifiseringsnivå. Det er jo litt morsomt at de som mener de er eksperter på å hjelpe andre, ikke greier å finne løsninger på at yrket coach skal få  mer seriøsansikt.