Tanker rundt begrepet coaching:

I den senere tid her jeg oppdaget at alle snakker om coahing, jeg kjenner flere som jobber som coach. Siden jeg har noe utdanning innen veiledning, også på masternivå, har jeg undret meg mye over dette fenomenet. I denne bloggen vil kun dreie seg om hva coaching er, men senere vil jeg skrive en mye mer kritisk blogg om begrepet coacing, kanskje det blir mange blogger om Coaching .

Som vi husker fra skolen sto selvrealisering øverst på Maslow behovspyramide. I det samfunnet vi lever i som flyter over av alt, er det vel bare selvrealiseringsbehovet vi ønsker alt i verden.

I dette samfunnet har det selvsagt oppstått flere metoder for selvrealisering, og coaching er en av disse metodene.  Hva er dette? I følge Susanne Gjerde kommer begrepet  coaching fra ordet postvogn (Gjerde 2003) , og dermed kan en si at coaching er en metafor for å frakte mennesker på en indre reise. Slik jeg ser det er det å utvikle seg noe av det viktigste vi mennesker gjør, og er i utgangspunktet bare positivt.

Sokrates var kanskje en av historiens første og største  coach, som vi husker fra skolen gikk han rundt og stilte spørsmål for å finne sannheten. Jeg vet ikke om det er det coachene i utgangspunkt er ute etter å finne sannheter.   Dermed vet jeg ikke om det blir rett å kalle Sokrates for historiens første Coach, kanskje filosofiskveileder hadde vært mer rett betegnelse på ham.

Men hva er coaching?

For å svare på dette vil jeg bruke den danske oversettelsen av Sir John Whitmore sin bok ”Coaching på jobben” , siden  det henvises mye til Whitmore i coaching litteraturen. Whitmore henviser viser til Gallwey i  sin definisjon av coaching:

”Coaching er at låse op for et menneskes potentiale, til at maksimere dets egene præstationer. Det er at hjælpe mennesker til at lære, fram for at undervise dem.”  (Whitmore 1996:19)

I denne definisjonen mener Whitmore at en finner kjernen til coaching. Han mener videre at en coacher ikke skal komme med løsninger, men sette i gang en tankeprosess oss rådsøker.