Det er så mange som vil hjelpe, men noen ganger lurer jeg på om det er nok hjelpetrengende, til å fylle behovet til hjelperne. Jeg tror behovet å gi omsorg er like sterkt som behovet å få omsorg. Ønske om å behandle og hjelpe andre gjør at det har utviklet seg utrolig mange ulike behandlingstilbud. Når man slår opp på www.alternativ.no/behandlingsmetoder finner en over 200 ulike behandlingsformer. Dette viser at det er utrolig mange som ønsker å jobbe med det å hjelpe og behandle andre mennesker. I tillegg har vi alle dem som jobber innen skolemedisinene, og innen de offentlige og private helse omsorgstilbudene. Dette viser at behovet for å gi omsorg er sterkt.
Klart det er noen som har utdannet seg innen helse og omsorgsyrker fordi dette er en sikker jobb. Men jeg tror at de fleste som har disse jobbene er et ønske om å hjelpe, og få dekket deres eget behov for å gi omsorg. Kanskje behovet for å gi omsorg ligger i oss, og i det postmordernesamfunnet vi lever i er det som omsorgsarbeidere en kan få fylle denne trangen.
Det er klart det blir et problem å navigere i alle behandlingsformene. Alle som ønsker å hjelpe med utrolig mange ulike behandlingsmetoder. Jeg leste en annonse i dag, som omhandlet eller annen ukjent behandlingsmetode, som hjalp spesielt godt for akutte plager. Hvorfor heller ikke oppsøke en lege hvis en er syk?
Men det er klart en behovet for alle disse mulige behandlingsformene oppstår fordi ikke alle er like fornøde med skolemedisinen, og en del av de som driver med alternativebehandlinger er flinke på omsorg og relasjonsbygging. Det er jo klart at alle som med privat helseomsorg bør være flinke på relasjonsbygging, og dette er nok noe mange føler i forhold til for eksempel fastlegen at en blir bare en pasient i rekken.
Ja, jeg tror at mange av behandlingmetoder oppstår fordi en har behov for å gi omsorg. Da blir det naturlig stille seg spørsmålet om er det behandleren eller den behandlete som er mest avhengig av den andre.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar