onsdag 9. november 2011

Tanker på båten en høst kveld


Sitter her på båten i fra Strandkaien. Sjøen er stille, og liv er utrolig skjønt. Det siste vi ser av byen er Nordnes  og Nordnesparken.

Vi passerer nå Askøybroa, lysene på broa ser vi faktisk bedre nå som det begynner å bli mørkt, og vi setter  stå kurs mot Sotra. Mitt barndomsparadis, der vi tilbrakte sommernettene i telt i Blomkålskogen, og ute i båt om dagene. Jeg tror ikke jeg forsto hvor stor frihet vi hadde i vår barndom. Dette var før mobiltelefoner og PC sin tidsalder. Her var det bokstavligtalt frihet under ansvar.

Nå passerer vi Haakonshella, og tankene mine går til den 20 åringen Håkon den gode som gikk i land etter 10 år i landsflyktighet i England.   Tenk på hvor mye historie, det er på den leia båten kjører i dag.

Ordet ledelse kommer faktisk av det norrøne orde leia, og det betyr å finne stå kurs. Jeg regner med at styrmannen finner den rette leia til Rosendal.  Men før vi kommer til Rosendal, må vi innom Flesland, Os og Malkenes.

Jeg føler meg heldig som for reise på denne fantastiske turen i finaværet. Det som er fordelen med denne turen er at det er sjelden noe særlig bølger på turen innover til  Rosendal. Når en ser på den nydelige naturen, må Gud vært spesielt glad i vestlendingene, som for bo i dette landskapet, og alle høstfargene. Alle snakker om den triste årstiden, høsten, jeg synes at det er klart den beste årstiden. Det er den årstiden jeg føler at all ting går videre.

Jeg vet om ingenting mer beroligende enn å sitte på en båt i skumringen, og se at høstkvelden kommer inn over sjøen. Kanskje folk kunne ha vært snillere hvis alle kunnet har vært på en båt i skumringen, og hørt på lydene fra båten.   Når jeg ser ut akkurat nå har mørket senket seg, og det eneste vi ser av andre båter er lysene.  Dette må være noe av det nærmeste en kan komme himmelen på jorda.                                                                                                                           

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar