Skål Cornelius

Jeg har ofte undret meg om det er sant at vi er nå mere internasjonale, enn vi var for noen hundre årsiden. Jeg har blitt fortalt om oldeforelderne mine sine liv. Tre av oldeforelderne mine hadde vært rundt jorden før de var 20, og min oldemor hadde passert Kapp horn før hun var fylt 10 år. Tenk på alle de artige opplevelsene en liten jente må har hatt med å være med på utenriksfart på sluttet av 1800-tallet.

For meg virker dette helt eventyrlig, men hverdagen hennes besto nok mest å være på ombord. Reisen og opplevelsene til sjømennene- og kvinnene var selvsagt helt annerledes enn turene vi tar i dag. I dag kan en bare sitte seg på et fly å reise.  Jeg tror ikke vi i dag opplever så mye som de opplevde. Tenk på all den kunnskapen disse må har hatt, ikke bare når det gjelder språk, men også samarbeid på tross av ulike kulturer.  

Tenk på alle de store sjømenn vi i Norge har hatt, for eksempel Tordenskjold og Cornelius Cruys. Det kan sikkert være noen av leserne som ikke vet hvem Cornelius Cruys er, derfor skriver jeg noen ord om denne store nordmannen.

Niels Olsen  vokste opp i Stavanger, der lekte han på havnen, og drømte om å komme seg ut i den store verden. Skiftet navn  til  Cornelius Cruys da han kom til Nederland. Slo seg opp som konstruktør innen skipsbyggerfaget i Nederland, og ble hyret av Peder den store til å bygge den russiske flåte.  Han var også en dyktig karttegner, og ikke mist skipsfører. Kunnskapen og interessen innen det maritime hadde nok han fått av sjømennene han hadde hatt kontakt med på havnen i Stavanger. Senere fikk han ansvaret som  øverstkommanderende for Østersjøflåten med rang av viseadmiral. Hvem sier at vi ikke hadde store internasjonale nordmenn på 1700-tallet.

  

I dag vil jeg heve mitt glass for en stor norskfødt sjømann Cornelius, og drikke din SKÅL Cornelius, for et liv som er levd og forsvunnet (også ut av norske historiebøker)