Arbeidslivet har forandret seg enormt de siste årene, vi har
gått fra et industrisamfunn til å bli et service, digitalt og kunnskapssamfunn.
Dermed blir det nye problemstillinger og utfordringer i dette nye samfunnet.
Ved Jernverket i Mo i Rana sa en arbeider:
”Vi pleier ofte å si det slik: det er rart med jernarbeider når han
blir gammel. Dør han ikke, han ruster bort. Det høres kanskje ut som en vits,
men det er alvorlig nok. Vi blir fulle av støv og sitt. Vi rustner sakte bort.
Det blir å hoste opp støv hver enste dag, slik drar du lissom med deg et stykke
av arbeidsplassen hjem” (Bjørnson 1997:17).
Dette var gårsdagens problemer, framtidens
arbeidsutfordringer vil være av en helt annen karakter. Det rare er når en leser
arbeidsmiljøloven, kan en merke at dette er en lov for industrisamfunnet.
Vel, vel det er kanskje ikke så veldig rart når en ser på
historien til lovginingen, og samfunnet har vært en i kausalforandring. En gang
sa jeg til min far tenk på all den forandringer og framskritt oldemor må ha
hatt i sine hundre år. Da svart min far:”Du kommer til å oppleve enda mer
forandringer og endringer i ditt liv”. Og jeg tror han vil få rett i dette.
Altså det begynte med fabrikktilsynsloven i 1892, dette var
vel det en kan kalle for ingeniørenslov. Deretter kom arbeidervernloven i 1936, og det var leger som hadde vært med å utforme
denne loven. I arbeidsmiljøloven av 1977 tok en hensyn til psykiskshelse.
Neste gang lovgiverne skal gjøre en radikalforandring i
arbeidslovgivningen bør de ta hensyn til det nye arbeidsmarkede. Denne loven må
få en nye form, der en også tar hensyn til det åndelige og pedagogiske. Så jeg foreslår
at det blir pedagoger, ved god hjelp av filosofer som utformer denne loven.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar