Tre av ti har ikke tilfredsstillende leseferdigheter

Ser nå på barne- tv som handler om en voksen som ikke kan lese, dette oppdager selvsagt barna, som gjerne vil hjelpe henne. Men dette er faktisk et problem i samfunnet at voksne ikke kan lese. I følge Eva M. Engenes og Arne Norborg har ikke 30% av oss voksne tilfredsstillende leseferdigheter.  Det vil for eksempel  si at av ti busspassasjerer er det tre stykker på bussen som ikke har tilfredsstillende leseferdigheter.  Nå tenker nok du at du ikke kjenner noen av disse, men det gjør du. Personer med manglene leseferdigheter er mestere til å skule disse problemene sine, og har alltid argumenter og forklaringer slik at vi ikke forstår hva problemet deres er.  

Med leseferdigheter menes:

”Leseferdighet er evnen til å bruke trykket og skrevet informasjon for å kunne fungere i samfunnet, til å oppnå egne mål og til å utvikle egen kunnskap og potensial”  (Engenes og Norborg)

Med dette kan en forstå er skolen sitt ansvar å gi gode leseferdigheter til barna. Dette er viktig for å gi det enkelte individ et liv. Men det handler også om å spare framtidige utgifter for samfunnet. Thomas Nordahl sier til NRK at 40% av spesialundervisningen skjer av ufaglærte, og at disse aktivitetene er i liten grad knyttet til læring(Kilde NRK.no Publisert 19.09.11 kl. 17:11). På grunn av dette mener han at en kan bare legge ned store deler av spesialundervisningen. Det jeg ikke forstår er at lærerne godtar dette, en skulle gjerne ha trodd at lærerne ville ha de pedagogiske utfordringene.

Vel, vel en kan jo si at dette koster penger, men jeg vet at på den skolen hvor jeg selv gikk var det bare de beste pedagogene som hadde spesialundervisningen. Det var fordi vi hadde en skoleledelse som så at dette var en god investering og de var bevisste sine valg om å ikke ødelegge livene til barna.

Dette med leseferdigheter kan altså  ses i flere perspektiver et samfunnsperspektiv og et individperspektiv. Det var nettopp dette ledelse og lærere forsto på Foldnes skole på 1970 og 1980 tallet.