I dag diskuterte jeg med en venninne av meg vår lille
avhengighet. Nemlig trangen til å lære å studere. Jeg skulle en gang ønske at
jeg greide å stoppe, og ta nye fag. Men så kommer ønske om å lære noe nytt,
bare nye fagområder jeg vil lære meg.
Jeg legger planer som jeg gjennomfører. Det kan virke for
min del at jeg har som mål å ta minst 15 studiepoeng vært semester. Klart dette
er jo ikke den verste avhengigheten en kan ha. Det hadde vært mye verre om avhengigheten
hadde dreiet seg om spilling eller rus. Selvsagt kan dette virke som noe
skrudd, men en nyttig avhengighet.
Men faktisk for meg gir en rus av velbehag av å lære nye
områder. Altså i motsetning til mange som studerer av ytremotivasjon ønsker jeg
å studere for å tilfredsstille meg selv. Når andre skaffer seg en ny hobby skaffer jeg
meg et nytt fagområde å studere. Det
verste av alt er at jeg slapper av når studerer. Jeg koser meg å gjøre oppgaver,
og lærer.
I Maslow behovspyramiden er selvrealisering det optimale. Han hadde kanskje
et poeng. Vi for dekket våre fysiske behov, vi har også dekket både sosiale og
sikkerhetsbehov. Det som da står igjen er anerkjennelse og selvrealisering.
Utdanning kan dekke begge disse behovene. Dermed kan denne avhengigheten komme
av at en ønsker en selvutvikling og føle at en mestrer den nye kunnskapen.
Jeg har en teori at det er flest kvinner som driver på med
denne maniske utdanningen, som tilsynelatende er uten mål og mening. Men for
oss som forestår det velbehaget av å lære å bli vurdert, forstår dette. Det viktigste er å innse at de som ikke har
den samme trangen, vil aldri forstå……..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar