Frykten for at livet skal være for lett:

Da jeg var liten lærte jeg at en alltid skulle høre på samvittigheten. Huff, denne grusomme tilstanden som for en til å føle at en ikke strekker til, og gir grobunn til bekymring,  om en gjør/velger rett eller galt. Som sikkert noen av dere vet er jeg veldig påvirket av eksistensialister som for eksempel Sartre som mente at vi mennesker var dømt til å være frie, til å ta valg, og at disse valgene er  med på å forme livene våre. Dermed blir påvirker alle valg en foretar seg, livene våre på en eller annen måte.

I dag er jeg for eksempel hjemme med en syk liten jente, som trenger mammaen sin. Men istedenfor å kose meg hjemme sammen med henne, har jeg selvsagt dårlig samvittighet ovenfor arbeidsgiver. Jeg har verdens beste arbeidsgiver som sikkert er enig med meg om at de beste er å være hjemme med denne syke jenten, og at det hadde vært helt på tryne å valgt å gå på jobb. Men allikevel gnager den dårlige samvittigheten i meg, helt uten grunn. Hadde jeg valgt å gå på jobb hadde jeg også hatt dårlig samvittighet ovenfor henne. Så det er bare å velge hva som gir minst bekymringer, for dårlig samvittighet får en nesten uansett.

Jeg har aldri forstått  de som sier at arbeidstakere har lett for å sykemelde seg, dette tror jeg ikke. Men kanskje dette kommer av hvordan en er skrudd sammen og hvordan en er blitt oppdratt. Jeg vet ikke. Livet skal ikke være enkelt, men det er kanskje noe av det en frykter, nemlig at livet skal være for lett.  Derfor lager en muliges problemer av det som ikke er noe problem, eller kanskje at en frykter å gå inn i det som virkelig er problemer. Derfor lager en seg tulleproblemer å bruke masse energi på, slik at en ikke ser det som er det faktiske problemet.

Men det er utrolig bra at vi bor i et samfunn der det gir muligheter for foreldre å kunne være hjemme når barna er syke, og at vi har en lovgivning som mener at dette er bra. Dette er ikke noe selvfølge, og dette er noe en må sette pris på.

Nå var jeg nede en tur å så på minsten som lå og sov søtt i sengen, etter en våkennatt med grining og oppkast. Jeg håper på at hun er over det verste, men samtidig gnager den dårlige samvittigheten min ovenfor arbeidsgiver.  Men  det er  kanskje bra at en har denne samvittigheten ovenfor arbeidsgiver, slik at det ikke blir for lett å ta seg ”fri”. Nei, følelser kommer nok aldri til å være enkelt, men det er de som for en til å føle at en er i livet.