Løvetann:

Løvetann er en av de barskeste blomstene jeg vet om, uansett så kommer de seg opp og frem. De er kanskje ugress, men de er fine,  gule og minner meg om mot. Allikevel luker jeg dem vekk i hagen. De er jo tross alt et ugress, og de sprer seg som bare det.

Opp igjennom tiden har jeg blitt kjent med en del mennesker, og noen av dem jeg mener som er mest spennende menneskene er vel det en kan kalle for løvetannbarn. Navet kommer fra Henrik Wergelands dikt ”For første gang”. Løvetannbarn er altså de som greier seg bra, på tross av at de har det meste i mot seg fra starten.

Noen ganger har jeg fått sjokk, når enkelte begynner å fortelle sin historie.  I utgangspunktet tror jeg at alle kommer fra gode harmoniske hjem, selvsagt har alle opplevd mindre ønskelige hendelser i løpet av barndommen. Men det er forskjell på enkelt hendelser, enn når disse opplevelsene blir kroniske.   De som bryter med den sosiale arven, de som vet de vil få et bedre liv hvis de gjør ulike valg enn sitt opphav.

De bryr seg ikke om hvem andre synes de er, de bestemmer seg for å bryte den ondesirkel, og velger å bli den de ønsker å være.

Satre mente at vi var dømt til frihet, og vi alle må ta valg som utformer  våre liv. Mange av de valgene vi tar kan virke tilfeldige, men hvordan vi styrer livene våre er nok påvirket av våre foreldre. Vi velger det vi kjenner, og styrer gjerne unna det ukjente.  Dermed kan våre forelders valg også påvirke våre liv. Det er derfor jeg blir imponert over dem som greier å ta andre valg enn foreldrene.  De som med empowermenet styrer livene sine på rett kurs.  De som ser det som deres plikt å styre livene sine, uavhengig av deres foreldres valg.