I samtaler med andre lærere har det ofte slått meg hvor fordomsfulle enkelte er mot elever med diagnoser. En vanlig uttalelse kan være at: ”Jo, flere diagnoser, jo flere soveputer.” Jeg ser selvsagt ikke bort fra at dette kan stemme på enkelt elver. Men jeg tror heler at manglene oppfølging fra skole, hjem, politikere og ikke minst skoleledelsens prioriteringer fører til at 30% av voksne ikke har tilfredsstillende leseferdigheter.
I et av verdensrikeste land, med en velferdsstat som sikker skolerett og plikt for alle barn, går det altså voksne mennesker rundt, og ikke kan lese.
Spørsmålene kan da bli har disse 30% noen form for diagnoser? Eller var det disse ikke systemet fanget opp? Er dette et resultat av at 40% av spesialundervisningen utførers av ufaglærte? Ønsker ikke lærerne å jobbe med de pedagogiske utfordringene? Eller er dette for å spare penger for skolen og/eller kommune? Er hjelpen avhengig av foreldrenes utdannelse og posisjon i samfunnet? Altså er det snakk om at skolen bidrar til den sosiale arven?
Dysleksi har jo vært et kjent problem fra 1700-tallet, og var en diagnose som kun ble stilt på barn av gode familier. Andre barn var enten dumme eller så fikk de ikke leseopplæring, og dermed var ikke dette noe problem.
Jeg har også lurt på hvem disse voksne var i klassen, var det bråkemakerne eller var det de som gikk i ett med veggen? En annen ting jeg ikke forstår er hvorfor manglende leseferdigheter ikke er mer på den politiske arena, det gjelder jo 30% av den voksende befolkning.
Vi lever jo i et samfunn som krever at den enkelte kan lese, og ha normale leseferdigheter, for å kunne fungere i jobb. Dermed kan en forstå at denne gruppen er en utgift/belastning for samfunnet, siden mange av dem ikke kan fungere i jobb. Dermed kan en forstå at med å nedprioritere denne gruppen av elever er å skape tapere, men også å ødelegge livene deres.
Derimot diskuterer politikerne de stakkers flinke elevene, og deres behov for eliteklasser. Men jeg tror ikke denne gruppen har noe problemer med å lære seg elementære kunnskaper for å kunne fungere i samfunnet. Det er jo klart at å bruke ekstra ressurser på de flinke elevene kan gjøre den ekstra flinke. Dermed vil en øke klasseskilde mellom eliten og de som mangler elementære ferdigheter i for eksempel lesing.
Men jeg forstår politikerne godt med å satse på de flinke elite elvene fordi det er jo mer troverdig at det er disse som vil bruke stemmeretten sin, i motsetning til de 30% som ikke kan lese hvilket parti de stemmer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar