En glad jente:

For øyeblikket er livet herlig. Noen ganger  er livet utrolig godt, fordi jeg velger å ha det godt. I dag har jeg for eksempel bestemt meg for å bare være glad. Verden smiler til meg, fordi jeg har tatt valget.

Men jeg vet at all min gladhet kan forvinne til et svart sinne, sorg eller det verste av alt likegyldighet. Følelser er noe en kan styre med å ta bevisste valg, men samtidig påvirkes følelser av andre. Følelser blir påvirket av verden rundt oss, og inntrykkene vi blir påvirket av i løpet av dagen.

Jeg kan huske når jeg var liten, ble jeg alltid like sinna over boka ”En glad gutt”, det var fordi jeg ikke greide å akseptere at det skulle være klasseskilde mellom ulike mennesker. Det at klasseskilder skulle kunne påvirke hvem man var. De voksne rundt meg trodde at jeg begynte å grine fordi jeg synes boka var trist, hvordan skulle jeg kunne forklare hva jeg følte? Dermed bestemte de at jeg var trist. Det er en av grunnene til at jeg sjelden forteller barn hvilke følelser de har, det er jo tross alt bare de som vet det. Når det er vanskelig for oss voksne å snakke og forstå egne følelser, må en akseptere at det er også vanskelig for barna.

Følelser blir altså påvirket av relasjonene rundt oss. Men jeg kan gjøre noe for at dette skal bli en fin dag for mine omgivelser.  Dermed blir det ikke tilfeldig hvilke signaler jeg sender ut til andre. Løgstrup (1905-1981) mente blant annet at gjennom de holdningene vi gir hverandre er vi med på å gi hverandres verden den form(Svare m.fl. 2004:59). Han oppfordrer oss til å ta vare på den tillitten som vises oss, og det er ment som generell oppfordring, og dette gjelder selvsagt også hvordan vi oppfører oss ovenfor hverandre. Jødinnen Hannah Arendt (1906-1975) delte inn menneskelig handling tre kategorier i hovedverket sitt Vita Activa. Disse tre er: Det biologiske, arbeidet, i denne kategorien er en ufri, produksjon, lage tingen, i denne kategorien er en ufri og handling, refleksjon, samhandling, i denne er en fri. I arbeidet trenger en ikke andres menneskers nærvær (Arendt 1996:41). Det er bare handling som aktivitet som er avhengig av andre menneskers nærvær. Det er i kontrast med andre mennesker at en finner seg selv. Mennesker utvikler seg i kontakt med andre på grunn av ulikhetene. Videre forstår jeg henne med at hun mente at smerte var en del av livet. Livet for Hannah Arendt var altså ikke et eventyrland, men et sted hvor det var smerte. Derfor kan man si at sårhet og smerte er noe allmennmenneskelig.