Navigere i kaos

Noen ganger når jeg tenker på mine søte små jenter blir jeg urolig for deres egen framtid. De vil ikke ha den samme friheten som vi hadde. Vi som vokse opp i paradiset, hele sommeren lå vi i telt med venner i Blomkålskogen, og dagene brukte vi ute på sjøen i båt. Det var en utrolig frihet, uten voksen innblanding. Men samtidig hadde vi stabile voksne mennesker i nærheten vi kunne få hjelp av viss vi trengte det. Vi hadde mange voksne rundt oss, faktisk hadde vi hele nabolaget,  som ikke var redde for å korrigere oss eller kjefte på oss.  Hverdagen vår kunne altså være for det meste bare kaos, og lite organisert, men vi hadde et lite sikkerhetsnett.

Vi lever nå i en overgangstid der valgene ikke lenger blir påvirket av den sosiale og kulturelle setting. Vi er altså ikke født inni tunge strukturer. De unge menneskene skal navigere seg inni den nye verden. Friheten til enkelt menneske påvirker også usikkerheten av å velge. Siden å velge er også å tape flere muligheter, og dermed kan valg også være å drepe muligheter og/eller håp for framtiden.

I dagens samfunn der unge mennesker skal navigere seg i består av blant annet to viktige perspektiver samfunnetsvalgbarhet  og salgbarheten. Det vil alltid være folk der ute som vil selge sine egen skoletilbud til ungemennesker. I denne jungelen av tilbud blir det selvsagt nesten umulig å vite om en har gjort de rette valg. Dermed kan det lett oppstå kaos. Etter min mening er kaos bedre enn sikkerhet.  

Men vi lever i en verden der sikkerhet er noe av det eneste saliggjørende.  Som vi alle vet heter sikkerhet sinecure på engelsk. Ordet består av sine som betyr uten, og care som betyr omsorg. Med andre ord kan dette ordet oversettes til uten omsorg eller likegyldighet. Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet. Hvis sikkerhetsbehovet til den enkelte og til samfunnet blir stor vil blant annet kreativitet bli skummelt, og da vil vi ikke greie å utvikle oss i framtiden. Derfor mener jeg at kaos kan være bra, og utviklende, framfor å utvikle et samfunn som bare er sikkert. Sikkerheten er altså en større fare enn kaos.

Jeg mener også at en av skolens framtidsoppgaver er å veilede unge mennesker inni  framtidenssamfunn. Dermed blir det nødvendig med lærere som har en kompetanse innen veiledning, og det å lære de unge å navigere i framtidens valg og kaos.  Det å kunne erkjenne at samfunnetsvalgmuligheter  og salgbarheten er bra, men det krever at vi behersker den nye verden.