Øverst på behovspyramide:

Vi  lever i et samfunn hvor vi uten noen problem for dekket våre elementære behov, vi har alltid mat på bordet, og har det godt. Velferdsstaten sikker oss, vi har altså en trygghet i hverdagen. Siden vi mennesker er sosiale, trenger vi mennesker rundt oss, det gir oss den sosiale tilhørighet vi trenger. Vi tilhører og etablerer familier, og dermed vedleikeholder vi og skaper vi familie relasjoner. I tilegg til dette skaper vi vennerelasjoner, slik vi har noen hvis det skal skje noe med de andre sosiale relasjonene våre.  Anerkjennelse for vi av andre ut fra posisjonen vi har i samfunnet, og den respekten vi for av våre medmennesker. Dette er noe vi har jobbet for gjennom de livene vi har levd.

Vi som er så heldige at vi befinner oss øverst på behovspyramiden, hva gjør vi? Jo, vi selvrealiserer  og utvikler oss selv. Klart det er flere metoder å gjøre dette på, noen går inni den alternativebevegelsen, noen blir utrolig opptatt av kosthold og trening, og andre begynner for eksempel på kurs og/eller utdanning. Istedenfor å leve det gode liv med å slappe av å nyte det vi har greid i livet, for man seg nye interesser og nye mål.

Fordelen med å velge utdanning er at det er en kapital som ikke kan tas i fra oss, eller deles på to. Det er altså noe personlig. Dermed er det også et sikkerhetsnett, som vi kan bruke, hvis noen eller noe truer noen av de andre behovene våre. Jeg tror det er derfor flere kvinner velger å utdanne seg inni evigheten, enn det er menn. Det kommer kanskje av at vi har et annet forhold til utdanning enn det menn har. Vi tar utdanning for å tilfredsstille noe i oss selv, mens menn har kanskje et mer nytte forhold til utdanning.

Det rare er at mange av høgskolene og universitetene ikke har skreddersydde utdanningstilbud ovenfor den store gruppen av høgtutdannete kvinner som ønsker å ta små fag. Men som gjerne har en konkret drøm om en grad i et fag eller en eller annen type jobb. Eller kanskje bare behov for å tilfredsstille eget læringsbehov. Dette er gjerne drømmer en ikke deler med sine nærmeste, og dermed blir det også vanskelig å fortelle om planene til en studieveileder. Det som også kan være vaskelig for vår gruppe av utdanningssøkere er at vi har andre ting i livet som også må prioriteres. Dermed er det kun er begrenset antall studier vi kan begynne på, studier som er praktisk til rette lagt for oss. 

  

Vi lever trossalt i et postmorderne samfunn, og vi har alle behov for å være i utvikling fra krybbe til grav. Kravet om å være i en evig utvilkling stilles ikke bare av samfunnet, men det er også en drivkraft inni oss selv. Det for oss til å overleve hverdagen, med å ha nye mål og som igjen forandrer oss som mennesker. Siden kunnskap og læring påvirker oss, ubevisst og bevisst, til å se alt med flere perspektiver. Dermed kan en si at en gjerne tar utdanning som et ledd i det å være øverst i behovspyramiden.