Det klassedelte samfunnet, vil det noen gang forsvinne?

Jeg har bodd mange ulike steder i mitt liv. Det som har gjort sterkest inntrykk på meg er de ulike industristedene jeg har bodd, er at befolkningen er inndelt i klasser. Dette var noe vi vitset om i min ungdom, og da lærerne prøvde å forklare oss det hadde i vanskelig å tro på dette klassedelte samfunnet. Jeg som vokste opp i et nyetablert byggefelt på Sotra, de alle  utgangspunktet var innflyttere. Vi var kanskje det en kan kalle for byggefeltstriler. Alle var stort sett like.

 Men på små industristeder, har en et usynelig skille mellom dem som kommer fra slekter der familiene var bønder, arbeider, funksjonerer, høgere funksjonerer og akademikere.  Klassedeling av befolkningen er ikke noe nytt, Platon delte også befolkningen inni ulike klasser. Platon delte klassene i tre. Klassen for de næringsdrivende, hjelperne og vokterne

Platon hadde et dualistisk menneskesyn, kropp og sjel. Det er kroppen som dør,men sjelen vandrer videre. Sjelen mente han består av fornuft, vilje  og begjær. Det gode liv er å lage en balanse mellom disse elementene. Denne balansen oppnår man ved at fornuften utvikler seg til visdom, vilje mot og begjær til måtehold.

Klassen for de næringsdrivende selvsagt var det viktig at sjelene deres utviklet måtehold. Over denne var hjelperne og deres sjeler skulle utvikle vilje. Disse skulle beskytte statens mot indre og ytre fiender, og sørge for å beskytte lederne. De skulle også sørge for at lederens vilje ble gjennomført. Lederne eller vokterne var den øverste klassen i samfunnet. Deres sjels  oppgave var å utvikle visdom.

Gjennom lang utdanning skulle vokterne utvikle de egenskaper som kreves av dem i samfunnet. Filosofi var et av de viktigste fagene til en vokter, slik at vokterne skulle få den innsikt og ideene for å kunne skape gode borgere og en god stat.

Verken hjelperne  eller vokterne kunne stiftefamilie eller ha fast eiendom, slik at de ikke skulle utvikle egoisme og selvopptatthet. Både kvinner og menn skulle ha lik rett til utdanning, siden de hadde samme fornuft. Kvinner hadde altså adgang til de to øverste klassene.

For undertegnete er denne klassedelingen like fjern som det klasseskilde jeg har opplevd på industristedene jeg har bodd. Men jeg ser ikke bort fra at vi i dag har et like sterkt klasseskilde, nemlig det klasseskilde en har med de utdannete og de uten utdanning. Vi som nå lever i det postmorderne samfunnet, vil det å ha en utdanning være like selvsagt som det å spise hver dag. Jeg tror også det med å videreutdanne seg i ulike fagområder, er framtidens mennesker. Dessverre tror jeg at vi vil alltid vil ha et klassesamfunn. Kanskje ikke ut fra de materielle tingene, men ut fra den visdommen og dannelse utdannelse gir det enkelte menneske.

Altså når noen klasseinndeling forsvinner, vil vi mennesker alltid dele oss inn i nye grupper, og tror vi alltid vil gjøre det som skal til for å tilhøre vår gruppe.