Naturen er vakker, men skal en rive historien?

Jeg som nordmann er som alle andre nordmenn liker å være ute i naturen. Vi ser den ville uberørte natur som en av Norges viktigste verdier. I enkelte høgtider, for eksempel Påske, skal vi som nordmenn reise ut i naturen. Noen reiser ut på sjøen, og andre reiser opp på fjellet. Det å være med i den urørte naturen er vel ønske vi har for fritida vår.

 

Siden vi lever aktive liv med familie, jobb, fritidsaktiviteter, studier og venner, opplever vi at tiden ikke strekker til. Vi har problemer med å gjøre alt det vi vil, på grunn av at vi ikke har tid. Altså vi  må prioritere egen tidsbruk. Dette er kanskje grunnen til at enkelte velger å ta med seg kokk når de reiser til fjells. Ikke bare skal vi være sportslige på fjellet, men vi skal også fortære flere festmåltid, og kose oss.   Vi lærer jo av alle mesterkokkene hvor viktig maten er, og hvor enkelt det er å servere det ene festmåltide etter det andre. At dette tar tid og krefter i en hektisk hverdag, holder de kjeft om.

På grunn av tidspresset må vi komme oss fort til hytta eller båten dermed må vi ha veger. Vi har veken tid eller gidd til å gå flere timer for å komme til hytta. Siden vi også skal kunne leve våre sosiale liv,  samtidig mens vi er ute i ødemarka, bør vi ha tv,  internett og mobildekning. Dermed kan en selvsagt stille seg spørsmål om vi ønsker å reise ut i den uberørte naturen. Vi kan også stille oss spørsmål om det er noe særlig urørt natur igjen, og om vi ønsker å være ute i den urørte natur.

Det motsatte av natur er som kjent kultur.  Undertegnete mener at kulturopplevelse  kan være minst like stort som en naturopplevelse. Kulturen vil alltid fortelle oss historien om den samtiden den er skapt, derfor er det viktig å ta vare på vår historie slik at fortellingene blir fortalt videre til kommende generasjoner.  Fortellingene om et lokalsamfunn er viktig for at befolkningen skal føle tilhørighet, det å dele de samme fortelingene.

  

I Odda for eksempel vil historien om Smelteverke være viktig  i historien til oddingene. Det er alt for lett å si ”riv hele dritten”, men hva er det som blir revet samtidig? Vil en ikke samtidig rive noe av historien til Oddasamfunnet? I vår postmorderne samfunn vet vi at fortellingen og mytene vil skape samhold.  Med våre to nasjonalparker har vi naturen, men vi må ikke glemme å ta vare på historien og kulturen i denne lille byen inders i Sørfjorden.