Jeg er fremdels glad for at jeg har døtre

For en tid siden hadde jeg noen blogger om feminiseringen av skolen, og jeg slo fast i disse bloggene at det kunnskapssamfunnet vi lever i nå er mer skreddersydd for jenter enn gutter. I artikkelen til Gudmund Hernes ”Hva skjer med oss gutter?” er han inne på noe av det samme som jeg blogget om.

Dette viser bare at dette er ikke bare tanker jeg har, men det skjer nå altså en stille revolusjon, innen høgere utdanning. Det er flere jenter innen den høgere utdanningen, enn menn. Selvsagt vil dette påvirke framtidens samfunn. Utdannelsesnivået påviker faktisk livene våre.

Ikke bare har menn lavere utdannelse, enn oss kvinner. Dette kan være årsaken til at barnløsheten blant menn er  også økende.  Siden de høgtutdannete kvinnene velger også hvilke menn de vil ha forhold til. I det nye samfunnet er de ikke krise for en dame om hun er alene mor, singel eller så velger hun en kvinnelig partner.  

Lykken er ikke å finne seg en mann, men å leve lykkelig og å få utvikle seg selv.  Dermed kan dagens kvinner gjøre egne valg, de kan velge bort menn, men samtidig kan de få barn. Jeg kan faktisk forstå at dette kan virke skremmende, og strider mot 1950-tallet syn på det å være kvinne.

I denne konkrete artikkelen forklarer Hernes at menn er programmert for jungelen, og at  menn har gått ut på dato. Dette er grunnen til at de har problemer med å tilpasse seg til det nye kunnskapssamfunnet vi lever i.

Jeg personlig mener at problemet med for eksempel feminiseringen av skolen er noe som menn selv må gjøre noe med. Men vi bør først og fremst tørre å ta debatten om framtiden, og hvilke framtidssamfunn vi ønsker å ha. Selvsagt skal debatten være på et saklig nivå, uten å beskylde de som tar opp problemet for å være mannehatere.   

Da jeg leste artikkelen til Gudmund Hernes tenkte jeg for meg selv, jeg er fremdels glad for at jeg har døtre.