I dag har Johanne bursdag, fire år. Det er altså fire år
siden jeg fikk henne tre uker på overtid.
Da de gav henne til meg ble jeg så overrasket over at hun var så pen. Jeg tror
jeg lå der over en time og bare smilte til henne. Dette var fantastisk øyeblikk.
Jeg fikk mitt første barn da jeg var 38 år, samtidig ble min bestevenninne fra barndommen bestemor for første gang. Som dere kanskje forstår har vi gjort utrolig ulike valg, og levd ulike liv.
Jeg valgte å ta en akademisk utdannelse, mens hun valgte
familie livet. Det er klart at våre valg gir konsekvenser. Hun får være med
barnebarna sine, mens hun fremdels er ung. Jeg derimot har tilegnet meg
kunnskaper, som jeg kan bruke både profesjonelt og privat. Det er utrolig
hvordan valgene våre påvirker våre liv, og andres liv.
Selv om jeg var 38 år da jeg fikk min første, tror jeg at
jeg var like usikker og bekymret da, som jeg ville ha vært om jeg hadde vært 17
år. Jeg husker at da vi dra fra sykehuset, synes jeg at det var uansvarlig at
vi skulle reise hjem med denne nydelige babyen. Jeg tror nemlig ikke at voksne mødre er mer
selvsikre enn unge mødre. Det er den sammen situasjonen en er i, uansett alder,
er det noe nytt.
Noe av det som har
overrasket meg med å få barn, er at en som mamma blir medlem av en ukjent
losje, nemlig mammalosjen. Dette er et ukjent nettverk som består av alle
mammaer i hele verden, og alle elsker å snakke om egne barn. Ja, etter jeg har
fått barn har jeg fått utrolig mange nye venner. Noen av disse har utviklet seg
til vennskap, som jeg setter utrolig pris på.
Ja, selvsagt har livet mitt forandret seg. Blant annet
spiser jeg ikke lenger kokosboller til frokost, dette savner jeg
faktisk. Jeg har blitt noe sunnere, en må jo lære barna sunne vaner. Men
uansett er livet mitt nå så fantastisk, og jeg setter pris på nesten hvert
minutt jeg for med jentene. Ja, den tiden jeg har sammen med jentene ser jeg
som en gave jeg har fått, helt ufortjent.
Men tilbake til min bestevenninne fra barndommen, selv om
vi begge har levd utrolig ulike liv, tror jeg at vi i dag er begge to lykkelige
personer. Jeg får kose meg sammen med jentene mine, og hun kan koste seg og
nyte det å være bestemor i ung alder. Ja, noen ganger er lykken fullkommen, og
en kan bli like lykkelig selv om man tar ulike valg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar