Det positive helvete

Noen ganger blir jeg så forbanna på det positive helvete. Det at vi alle skal være så forbanna positive. Denne positiviteten som er så utrolig falsk, at det går på troverdigheten løs. Vel, de er sikkert noen av dere som mener at jeg bare en sur gammel dame. Ja, det er klart jeg er negativ, og jeg blir mer negativ hver gang jeg blir fortalt at jeg skal være positiv. Det er nemlig ikke bare det positive som engasjerer oss som mennesker.

Noen mennesker engasjerer mer enn andre, men hva er det med de menneskene som greier å engasjere liten og stor?

De menneskene som engasjerer meg er faktisk de som tillater seg å være seg selv, de som virker ekte, og ikke de som gjør alt de kan for å bli likt. De som bruker ord de kan og er fortrolige med, og ikke flotter seg med alle mulige innlærte fraser. Fraser de kommer med når de skal være hyggelige.

Noe av det som gjør meg mest usikker er de som prøver å overbevise at de kan alt og forstår alt. Da får jeg en følelse av at de bløffer, og er totalt uvitende om tema. De vet så forbanna lite at de ikke vet hvor lite de kan.

Klovnen kan vi alle le av, men der er noe trist med klovene, vi alle vet at det bare er en bløff for å få oss til å le. Når jeg skiver nå om klovnen mener jeg han som er så utrygg på seg selv og sine kunnskaper at han går med maske, og prøver å få oss alle til å le. Med tanken på bare en er positiv narrer vi alle, og ingen er interessert i å se det sanne ansiktet. Men vi er nettopp interessert å se det sanne ansiktet, det ansiktet som tør å si: ” Nei nå ble jeg usikker”.  

Nei, jeg tror at for å unngå at våre barns skal ha karakter til å stå imot og tørre å stille de vanskelige spørsmålene basert på fakta er det viktig at vi gir våre barn anerkjennelse. Når vi møter en person som både  har selvtillit, selvaktelse og selvverdsettelse kommer denne personen sannsynligvis fra en familie som viser hverandre anerkjennelse. 

Disse menneskene har ikke behov for å ha den falske positiviteten og autoritet som viser bare en elendig selvtillit. Men er både fine og behaglige mennesker uten den hvelvets positiviteten.  

Her kjem klovnen som du ser

Han gret og alle ler

Bakom salens latterkvin

Ser han dødens mørke grin

Så difor står han tårevåt

Forblinda av sin eigen gråt

Å du vakre verd

Sei kven du er

Eg treng ditt famntak

Røv min ungdom stel min song

Dans med meg ein siste gong

Roser gror ved dagens rand

Spytt på meg men kyss mi hand

Ja drikk champagne av min sko

Hell ut min vin gråt mitt blod

Å du mørke verd

Sei kven du er

Eg treng din kjærleik

Eg er klovnen som du ser

Eg gret men alle ler

Eg som alle ropar på

Stum og åleine skal eg stå

Så fang meg no når lyset svinn

Og elsk meg gjennom natt og vind

Å du vakre verd

Sei kven du er

Eg treng din kjærleik

Å du vakre verd

Sei kven du er

Og kom til meg

(Tekst: Edvard Hoem.  Melodi: 3 nøtter til Askepott)