Klassereisen eller dannelsesreise????

I boka  ”Mitt förnamn är Ronny” skriver Ronny Ambjörnsson om sin egen klassereise. Hvordan han har må, kjempe hver dag for å tilhøre klassen som ikke heter Ronny og Tommy, men Carl og Erik. Men fornavnet hans viser at hans far var jernarbeider.  Med en far som jernarbeider og han selv som idehistoriker  har han reist på  klassereisen, og må hele tiden knekke koden til borgerskapet.

Min far er marinbiolog, ikke jernarbeider, jeg selv jobber som lektor, og jeg nedstammer fra en god borgelig familie. Men jeg nedstammer jo også fra sjøfolk, blant annet var en av mine forfedre kaperkaptein uten for Sørlandet, og ulovlige innvandrere fra Finland.  Nesten alle i familien har valgt en akademisk utdannelse, det er jo fordi vi vil gjerne vil ha jobber som vi kan bruke våre evner, men det er også et naturlig valg.

Det som kjennetegner min familie er at vi har en stor respekt for annen kunnskap enn den akademiske. Faktisk beundrer vi de som er så praktiske at de greier og selv å gjøre vanskelige praktiske reparasjoner.

Undertegnete har aldri vært nedlatende til andres valg av utdanning eller manglene utdanning. Selvsagt har jeg ment at det er trist at noen velger og ikke å benytte seg av egne evner og dermed mister muligheter i livet.

Jeg har også jobbet hardt for å tilegne meg min utdannelse, som jeg er rimelig stolt av, men dette er en egen tilfredsstillelse fordi jeg vet jeg har jobbet hardt for hvert vekttall.  Kunnskap er kanskje en lett byrde å bære, men det er hardt å tilegne seg kunnskap.

Jeg kan ikke skryte på meg å ha reist noen klassereise, derimot har jeg måtte funnet meg i å bli skjelt ut på byen, med en gang jeg har sagt at jeg studerte. Jeg har da måtte stå til rette for alt negativ med utdannelse, og blitt beskyldt for å tro at jeg er noe. Dette hadde jeg aldri gjort med et annet menneske, som var ute på byen for å ha det hyggelig.  Alle har selvsagt rett å si sin mening, men kan de kreve at jeg skal høre på dem?

Jeg har venner med ulike utdanninger og noen av vennene mine har ikke utdannelse, men jeg håper ikke at de oppfatter meg for å opptre snobbete ovenfor dem. Det er jo menneske i seg selv som er verdifullt, ikke hvem de er og hva de er.

  

Kanskje dette er koden til det sosialdemokratiske borgerskapet, nemlig det med dannelse. Det at vi ikke bruser ut med egne meninger for en hver pris, spesielt meninger som krenker andres valg. For meg er en dannet oppførsel blant annet å respektere andre sine valg og evner, vi velger selv hvordan vi lever våre liv.