Du skal ikke tro du kan noe mer enn oss

Vi lever nå i et samfunn der kunnskapsnivået er høgt. Hvis vi lurer på noe søker vi på nettet, og slik skaffer vi oss raskkunnskap om fagfelt vi ikke kan noe om.

En kan da stille seg spørsmål om det er noen grunn til å bruke flere år av livet å skaffe seg kunnskap om et fagfelt, når en kan søke på nettet for å få kunnskap. Men når en mangler kunnskap, vil en ikke ha evnen til å være kritisk. Kritikk og det å være kritisk til opplysninger er viktig. Som kjent skal en tvile på alt, men tro på meget.

Men samtidig skal en ikke kunne si at dette kan jeg. Jeg har faktisk bruk noen år av mitt liv for å lære dette. En skal gjerne en skal jo være ydmyk ovenfor andre sin kunnskap, og  dermed kommer jeg ofte til kort når jeg rent faglig er uenig.

Jeg har ofte undret meg over hvorfor enkelt av oss, bare studerer og studerer nesten uten mål og mening. Trøsten er at alt har en mening, og det vil en forstå en eller annen gang.

Denne gode rastløsheten som for oss til å begynne på nye prosjekter. Disse prosjektene kan være studier eller turer til Nordpolen. Undertegnete foretrekker da studier. Men alle disse studiene må jo føre til at en må ha en unik kunnskap mengde. Problemet er at jo mer en lærer, jo mindre føler en at en kan.

Hvis noen hadde spurt meg hva jeg kunne om forsjellige evner, jeg da prestert og svart: ”Nei, er vel nesten ingenting, men jeg har 120 studiepoeng i tema på masternivå”. Det jeg burde svare: ”Ja, dette kan jeg. Nå skal du høre”.

 Altså av natur er jeg en sjenert person, faktisk er jeg en av de mest sjenerte personene jeg kjenner, og jeg har vokstopp med janteloven. Klart dette påvirker meg i det daglige, jeg liker ikke å fremheve meg selv. Men derimot elsker jeg å misjonere med faget ovenfor mine studenter. Jeg for kikk av å snakke om fag. I denne settingen vet jeg at jeg blir sett som en kunnskapskilde.

I andre settinger føler jeg meg som den som ikke har peiling innen noen ting. Jeg blir usikker når jeg snakker med mennesker som framstår men tilsynelatende kjempe kunnskaper innen enkelte fagområder, spesielt når jeg oppdager i samtalen at her er det noe som ikke stemme. Da har jeg ofte lyst å si: ”Stemmer det du sier? Dette kan jeg faktisk bedre enn deg”. Men jeg kommer aldri til å gjøre dette.