Kontrollfrik eller psykopat:

Hvis en mann sier han er en kontrollfrik i hjemmet, ville nok jeg tenk dette må være en psykopat. Jeg ville faktisk ha sett denne mannen som farlig, en mann jeg ville ha holdt meg langt unna. Men når en dame sier dette tenker vi hun er sikkert flink, hun har kontroll. Vi kvinner liker å framstille oss som kompliserte, men en mann vil alltid si i et portrettintervju at jeg er en helt enkel mann. Kan det være det at vi kvinner er mer ærlige enn menn? Vi alle har vår historie, og vår familiebakgrunn, og dette påvirker hvem vi er. Selvsagt påvirker også utdanning, utdanningsnivået og arbeid hva vi ville ha sagt om oss selv i et portrettintervju.

Jeg tviler på om en kvinne med høgutdannelse ville ha framtilt seg selv som en kontrollfrik i hjemmet, men derimot ville hun kanskje ha sagt at hun er en kontrollfrik på jobben. Denne damen ville nok ikke ha uttalt at hun var en enkel kvinne, derimot ville hun framstilt seg selv som en person med mange gjøremål: Jobb, hjem, barn, studier, kor, håndarbeid og vennende kvelder.  Denne kvinnen har nok ikke 1950-tallets husmor som sitt forbilde, men non ganger drømmer hun nok om og bare å sitte seg ned og ikke gjøre noen ting.

Dette vil jo hun aldri si fordi da vil hun føle at hun mister autoritet, en mann derimot ville nok ha kunne sagt at han trives best hjemme i hus og heim, og at i huset var det mor som bestemmer. Jeg tviler på at en kvinne ville ha sagt at jeg lar mannen styre i hjemmet, og at det er i hjemmet jeg slapper best av. En mann ville nok ikke ha sagt: ”Jeg ble født med støvkluten i hånden, jeg tørker støv hele tiden”.  Hvis en mann hadde sagt noe lignede dette hadde nok vi begynt å lure på ham.  Dette ville nok ikke en kvinne som ser seg først og fremt for yrkeskvinne sagt, for dette ville nok ikke vært en akseptabel uttalelse blant hennes venner.

Vi har altså ulike forventning til manns og kvinnerollen, og dette gjør også at vi framstiller oss etter det som forventes. Ut fra hvem vi er, og hvem vi vil bli oppfattes for å være.