Du er bra, fordi du er den du er!!!!

Det er vel ingen som har hatt et lett liv. De fleste som kjenner meg vet at jeg har til tider hatt det veldig tøft, dette har jo vært med på å forme meg som person og gjort meg til den jeg er i dag. Men jeg tror ikke at jeg har hatt det tøffere enn folk flest. Jeg har hatt en personligfølgesvenn i mitt liv, og det er den empowermenten som bor i meg, lysten til hele tiden å gå videre, og lære noe nytt. Dette er en ressurs jeg har tatt med meg livet, og for vært nederlag jeg har opplevdd, har  jeg sagt til meg selv: «Det er de som har det verre, - de som gir opp». Dette er kanskje noe av det jeg har lært i livet, at kunsten er å gjøre nederlagene til noe positiv, og ikke noe en bruker som «sovepute» for å ikke gjøre noen ting. Jeg vet at dette kan virke veldig enkelt og banalt, noen av dere vil kanskje augmentere med  at hvordan kan du har hatt det noe særlig tøft? Du har jo tatt de riktige valgene i livet? Nei, jeg sier ikke at jeg har hatt det tøffere enn alle andre, og jeg har selvsagt ikke alltid tatt de riktige valgene i livet, men mine opplevelser er mine opplevelser, og følelsene mine er mine følelser. Samtidig er jeg ikke den samme personen som jeg var for mange årsiden, det som er trist er at det jeg mislikte mest med den personen jeg var, er de egenskapene jeg savner mest i dag.

  

Jeg lurer på om jeg noen gang vil finne tilbake til den rare følsomme jenta. Denne lille jenta som hadde drømmer for framtiden, og som fikk det mye bedre enn hun noen gang hadde drømt om. Hun fikk selvsagt ikke alt hun drømte om, men livet hennes ble mye bedre enn det hun hadde håpet på. Selvsagt er jeg redd for at det skal skje noe i mitt liv, som gjør at alt «går i dass». Jeg vet at bekymringer er en del av meg, og de vil jeg nok ha uansett. Det var jo tross alt de menneskene som evne til å bekymre seg, og som så farene som overleve. Kanskje vi skal være glad vi har denne evnen til å bekymre oss, slik vi kan se farene i tide, og komme oss ut av det før det blir noe problem. Det er klart det kan jo skje at alt «går i dass», men da vet jeg hva lykke er, og jeg vil kjempe for å vinne den tilbake. 

 Det som skjedde med den rare følsomme jenta jeg en gang var, jeg ble voksen og innså at jeg hadde ansvar for mitt eget liv og min egen lykke. Jeg kunne ikke kreve at andre skulle leve sine liv med tanke på å få meg lykkelig, jeg måtte ta ansvaret selv. Livet skal ikke bare være godt, en må ha noen utfordringer i livet. Det er vel det som gir livet mening, og noe av det som er med på å forme oss som personer, på godt og på vondt. Men vi kan ikke greie alt uten å ha folk rundt oss som har evnen til å gi oss tilbakemeldinger på at du er bra, bare fordi du er den du er.