Oppfører makt personer seg ulik hvis den andre parten har bedre formell kompetanse enn dem selv?

Satt nettopp å så et program på tv om barnevernet i Danmark. Det er klart jeg blir forført, og synes at kommunen virker ondskapsfulle. Jeg støtter mor fullt ut, og har ingen kritiske tanker ovenfor hvordan hun formidler sitt budskap. Jeg har heller ingen kritiske tanker rundt hvordan programmet presenterer hennes historie.

Dette synes jeg er utrolig med tanke på at jeg er oppvokst med en mor som jobbet i barnevernet. Jeg hører min morsstemme at det må være opplysninger som ikke har blitt belyst. Jeg tror sjelden på historier som blir gjengitt om det ”skrekkelige barnevernet ”.  

Barnevernet skal ta ansvar når det gjelder omsorgssvik, men de har også en rolle i å hjelpe foreldre til å kunne fungere best mulig som foreldre. Det å være foreldre er ikke nødvendigvis alltid like lett. Som en kamerat av meg sa for noen dager siden: ”Det å være foreldre er mer krevende enn det en skulle ha trodd”.  Etter mye fleiping kom vi framtil at PHD graden hans i matte, gjorde det nok letter å være foreldre, spesielt når han skal hjelpe tredjeklassingen i matte.

Jeg reagerer kraftig når jeg hører eksempler på at enkelte personer for eksempel rektorer og barnehagestyrere truer foreldre med å ta kontakt med barneverne om de ikke gjør som de vil. For eksempel hvis de sier opp barnehageplassen, må barnehagen ta kontakt med barnevernet. Jeg synes det er hårreisende at maktpersoner truer med andre offentlige etater, spesielt de etatene som er til for å hjelpe og rettlede foreldrene med foreldrerollen.

  

Jeg tviler på at en barnehage ville ha oppført seg slik hvis de viste at foreldrene til barna hadde en bedre formell kompetanse enn dem selv. Det jeg reagerer på er det kunstige klasseskillede det er mellom ulike foreldre, på grunn av forelderens formelle kompetanse.  Jeg har selv opplevd denne ovenfor leger, at de forandret sin oppførsel ovenfor for meg når de oppdager at jeg har en mastergrad.  

I likhet med Janus har sannhetene mange ansikter. Hvordan en presenterer historien vil klart være med på å påvike hva vi som tredjepart for som oppfatter. Det programmet var laget med den hensikten at mor skulle få all sympati, og jeg tror historien hadde vært ulik hvis kommunen hadde fått anledning til å forsvare seg.  Hva som er sannheten, det vet jeg ikke, men hun var et lett offer: Alene mor, ung, arbeidsledig og uten utdanning. Dette skal jo ikke være noen grunn i seg selv at hun ikke var den perfekte mor, men hvem er vel det?