Barn er barn:

Beklager mine barn er ikke Gussi- barn. De kler seg ikke med dyre merkeklær, men er mer opptatt av å være prinsesser i rosa og lilla. Mine barn er opptatt av hva de har på seg, men det er mamma og pappa som bestemmer deres klesvalg.

Lykken er når våren kommer, og de kan slutte med å gå med ull klær. Jeg vet ikke om de de dyre merkevarene har ulltøy, men personlig synes jeg at ull er dyrt nok. Personlig kjøper jeg nesten alt ulltøyet på våren, på tilbud.

De liker å skifte til prinsessekjoler når de kommer hjem fra barnehagen,  da sitter de å ser på TV og spiser kveldsmat i hver sin prinsessekjole. Jentene mine liker nemlig å fjolle seg opp, og føle seg vakre.   

Jeg personlig synes at  disse to prinsessene er verdens fineste prinsesser. Minsten er spesielt søt der hun sitter med prinsessekjole og  gravemaskinene sine, og mener at gravemaskiner er typiske prinsesseleker.

Mine små har nemlig fremdeles den visdom i seg, som bare små barn kan ha. Den ærligheten og den fordomsfriheten som bare små barn har, som ikke ennå har lært seg  alle fordommer og begrensinger de har i livet. Jeg håper at de aldri vil lære at livet har begrensinger. En gravemaskin er nemlig like mye prinsesseleker som gutteleker. 

Det som er viktig er at barna lærer verdivalg, og at vi som foreldre har et gjennomtenktforhold til de verdiene vi formidler til våre barn.   Barn er tross av alt barn, og skal toss av alt være i barndomsrike, til de blir store nok til at all deres visdom forsvinner, i jage på de materielle  godene.