Problemer er alle eksperter som gir konkrete råd slik at vi
skal kunne takle hverdagen. Alle hverdagens utfordringer. Vi er alle opptatt av
å mestre hverdagen, og vi søker råd.
Jeg har noen venner av meg som ble henvist til helsesøster
på grunn problemer med datteren. Helsesøster kom da med konkrete råd ovenfor
foreldrene, som de visste at de ikke kom til å gjennomføre, fordi rådene passet
ikke i deres liv. Det var nemlig ingen spørsmål angående deres samliv.
Helsesøster mente jo det godt, og hun
ville nok gi dem empowerment som foreldre. Men hva vet denne helsesøsteren om samliv, som
ikke greier selv å leve i et forhold.
En
uheldig side ved veiledning er at den kan anta form som et forhør eller et
intervju. Finn Thorbjørn Hansen henviser til Anders Lindseth, som mener at problemer
med veiledning, coaching, terapi osv. er at det ikke stoppes opp for å lytte
til det som blir sagt, og at personen som veiledes ikke får lov til å gjøre
inntrykk. I stedet farer veilederen fram med såkalt gode ideer og forklaringer
(Hansen 2008:131). Dette kan tolkes som at en bør tenke gjennom Peavys ord om
at de som veiledes selv skal finne ut av livene sine. Jeg synes dette kan være
vanskelig å etterleve i praksis. I en veiledning kan det
være vanskelig ikke å bli opptatt av resultater. Det er lettere å se for
seg en løsning og komme med gode ideer og forklaringer, enn det er å lytte til
det som blir sagt.
Empowerment er et mål, en metode og en pedagogisk, sosial og
helsefremmende strategi . Empowerment retter seg direkte mot manglende kontroll
over eget liv og involverer individer, grupper og lokalsamfunn. Brukerne blir
subjekter i tilegnelsen av lærdom, og ikke objekter for lærerens kunnskap. Det
å få kvinnene til å gå fra å være ofre og maktesløse til å bli aktivt handlende
selvstendige individer som kan ta egne reflekterte valg, er viktig. Tveiten
beskriver fraværet av empowerment som reell eller innbilt maktesløshet, som
lært hjelpesløshet, fremmedgjøring og opplevelsen av å ikke ha kontroll over
eget liv.
En empowermentprosess
er veiledning et viktig hjelpemiddel, og det kreves at veilederen har en
inngående kunnskap om slike prosesser (Tveiten 2007). Veiledning er en lærings-
og dannelsesprosess der veilederen stiller med en ”verktøykasse” som inneholder relasjonelle kunnskaper og
teknikker som skal få de veiledede til å tenke over egne
liv. Den veiledningsmetodikken jeg for eksempel ville ha brukt, er den
psykodynamiske. Peavy definerte formålet med sin psykodynamiske veiledning som:
”Vejledning giver en person mulighed for at undersøke betydningerne
i hans eller hennes nuværende liv og på den måde komme i gang med å finne nye
veje” (Peavy 2005:111)
I psykodynamisk veiledningsstrategi skal en utvikle reflekterende,
dialogbaserte feedback-prosesser. I
psykodynamisk perspektiv læres det gjennom interpersonlig handling og kommunikasjon
, der veilederen skal fungere som en guide. Peavy mener at veilederen skal
starte en introduksjon og skape trygghet. Veilederen skal tilpasse
læringsaktivitetene til deltakernes kompetansenivå. En skal etablere et
møtemiljø hvor en ikke blir forstyrret, og hvor deltakerne kan være private. En
skal være lyttende og styrke ideen om at det å hjelpe andre, er verdifullt. Hun
skal være et forbilde i forhold til den dialogiske kommunikasjonen. Til slutt
skal veilederen presentere flere alternativer, som øker kompetansen, styrker
selvidentiteten og selvverdet. Alternativene framkaller også nyttig viten og
data, og gir tid til refleksjon om læringserfaringer og dialog.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar