Såkalte eksperter gir råd, velger det vi som passer oss

Problemer er alle eksperter som gir konkrete råd slik at vi skal kunne takle hverdagen. Alle hverdagens utfordringer. Vi er alle opptatt av å mestre hverdagen, og vi søker råd. 

Jeg har noen venner av meg som ble henvist til helsesøster på grunn problemer med datteren. Helsesøster kom da med konkrete råd ovenfor foreldrene, som de visste at de ikke kom til å gjennomføre, fordi rådene passet ikke i deres liv. Det var nemlig ingen spørsmål angående deres samliv. Helsesøster mente jo det godt,  og hun ville nok gi dem empowerment som foreldre.  Men hva vet denne helsesøsteren om samliv, som ikke greier selv å leve i et forhold. 

En uheldig side ved veiledning er at den kan anta form som et forhør eller et intervju. Finn Thorbjørn Hansen henviser til Anders Lindseth, som mener at problemer med veiledning, coaching, terapi osv. er at det ikke stoppes opp for å lytte til det som blir sagt, og at personen som veiledes ikke får lov til å gjøre inntrykk. I stedet farer veilederen fram med såkalt gode ideer og forklaringer (Hansen 2008:131). Dette kan tolkes som at en bør tenke gjennom Peavys ord om at de som veiledes selv skal finne ut av livene sine. Jeg synes dette kan være vanskelig å etterleve i praksis. I en veiledning kan det være vanskelig ikke å bli opptatt av resultater. Det er lettere å se for seg en løsning og komme med gode ideer og forklaringer, enn det er å lytte til det som blir sagt.

Empowerment er et mål, en metode og en pedagogisk, sosial og helsefremmende strategi . Empowerment retter seg direkte mot manglende kontroll over eget liv og involverer individer, grupper og lokalsamfunn. Brukerne blir subjekter i tilegnelsen av lærdom, og ikke objekter for lærerens kunnskap. Det å få kvinnene til å gå fra å være ofre og maktesløse til å bli aktivt handlende selvstendige individer som kan ta egne reflekterte valg, er viktig. Tveiten beskriver fraværet av empowerment som reell eller innbilt maktesløshet, som lært hjelpesløshet, fremmedgjøring og opplevelsen av å ikke ha kontroll over eget liv.  

 En empowermentprosess er veiledning et viktig hjelpemiddel, og det kreves at veilederen har en inngående kunnskap om slike prosesser (Tveiten 2007). Veiledning er en lærings- og dannelsesprosess der veilederen stiller med en ”verktøykasse” som inneholder relasjonelle kunnskaper og teknikker som skal få de veiledede til å tenke over egne liv. Den veiledningsmetodikken jeg for eksempel ville ha brukt, er den psykodynamiske. Peavy definerte formålet med sin psykodynamiske veiledning som:

”Vejledning giver en person mulighed for at undersøke betydningerne i hans eller hennes nuværende liv og på den måde komme i gang med å finne nye veje” (Peavy 2005:111)

I psykodynamisk veiledningsstrategi skal en utvikle reflekterende, dialogbaserte feedback-prosesser. I psykodynamisk perspektiv læres det gjennom interpersonlig handling og kommunikasjon , der veilederen skal fungere som en guide. Peavy mener at veilederen skal starte en introduksjon og skape trygghet. Veilederen skal tilpasse læringsaktivitetene til deltakernes kompetansenivå. En skal etablere et møtemiljø hvor en ikke blir forstyrret, og hvor deltakerne kan være private. En skal være lyttende og styrke ideen om at det å hjelpe andre, er verdifullt. Hun skal være et forbilde i forhold til den dialogiske kommunikasjonen. Til slutt skal veilederen presentere flere alternativer, som øker kompetansen, styrker selvidentiteten og selvverdet. Alternativene framkaller også nyttig viten og data, og gir tid til refleksjon om læringserfaringer og dialog.