Jeg godtar deg, men da må du godta meg

Vi vil gjerne ha spesielle egenskaper, i ulike sosialdeling av befolkningen setter pris på ulike egenskaper. I noen miljøer gir dyre biler status, men i andre miljøer blir det sett som å være usmakelig å kjøre rundt i en dyr bil. 

Personlig liker jeg bedre begrepet sosialdeling enn begrepet sosialklasse.  Dette kommer nok av at jeg har problemer  med å forstå begrepene som sosialklasse og klassereise. Jeg er nemlig oppvokst i et klasseløst samfunn, der alle var likeverdige.   Sosialdeling forteller oss mer om at vi er ulike, men ingen deling er bedre, enn de andre delingene.  

Verdiene våre blir påvirket av hvilken sosialdeling av befolkningen vi er eller vil være.  Det er klart vi vil alltids påvirket at hvilken sosialdel av befolkningen vi er oppvokst i.  

Det er noen egenskaper alle setter pris på, men det er ulike oppfattinger hva de ulike egenskapene inneholder.  Egenskaper med og for eksempel å være kreativ er noe helt annet i et intellektuelt miljø, enn i et typisk arbeidermiljø. 

Som jeg har vært inne på i en tidligere blogg er begrepet kreativt noe har problemer med, siden jeg mener at de fleste av oss er mer reproduserende enn kreativ. 

De verdiene vi har med oss hjemme fra vil gjerne forfølge oss i hele livet, og dette er slik vi deler livene våre opp i hva som er rett og hva som er galt. Når noen avviker fra det vi mener er rett reagerer vi, de gangene vi ikke tilsynelatende reagerer, føler vi oss tolerange. Det å være tolerang er jo en god egenskap i de fleste miljøer. 

På noen områder i livet er jeg en ufordragelig pliktetiker, og Kant er min bestevenn, men på andre områder er  Kant min uvenn.  Det er fordi jeg har mine prioriteringer som jeg mener er viktig, og andre områder gir jeg generelt fanen i.

Konflikter kan oppstå når en opplever en kulturulikhet, på hva som skal prioriteres, og hva en skal gi blaffen i.  Det å være tolerang er vanskelig når en ser noe som virker tilsynelatende fullstendig galt eller helt sprøtt. 

Livet er ikke enkelt, men det enkleste hadde vært hvis alle kunne tenkt og prioritert slik jeg mener en skal  gjøre, men problemet er de andre. 

Løgstrup mener at vi blir til i vårt samspill med andre, og det er møte med den andre som gjør oss til de vi er, derfor må vi godta at vi er ulike å prioriterer ulikt.