Vi alle planlegger vår framtid, og vi har alltid en fantasi
over hva framtiden er. Når en er på jobbintervju, og en for spørsmål: Hva gjør
du om 10 år? Da har jeg mest lyst å svare at hvordan skal jeg vite det, jeg vil
ikke en gang vite det. Hvis jeg hadde blitt spurt det for 10 år siden, ville
jeg sannsynligvis trodd at mitt liv skulle bli helt ulik enn det jeg lever i
dag. De siste 10 årene har stort sett vært en serie med opp og ned turer, men hovedsakelig
vet jeg at jeg har levet. Jeg vet at de
neste 10 årene vil nok også være en serie av opp og nedturer, men jeg håper
selvsagt på flest oppturer.
Mye har forandret seg på 10 år, faktisk spiser vi ikke den
samme maten og jeg har et helt ulikt liv, enn jeg hadde for 10 år siden. Jeg
mange flere studiepoeng, og jeg sitter mye mer foran datamaskinen, og sosiale
medier har blitt en mye større del av livet mitt. Jeg har hatt ulike jobber, og
blitt kjent med mange hyggelige mennesker, mange av den har jeg blitt veldig
glad i. Men den største forandringen er at jeg har fått barn.
Dessverre kom vi til verden uten sikkerhetsnett. Dermed vet
vi ikke hvordan vår framtid kommer til å bli. Sannsynligvis vil mitt liv være
ha noen fellesnevnere til mitt liv i dag om 10 år. Blant annet er vil jeg tro at jeg fremdeles bor i Norge, men
de fleste syriske flykninger trodde nok for10 år siden at de ville bo i Syria
for 10 år siden.
Siden vi ikke vet hva som skjer de neste 10 årene, vet vi
ikke om vi kan bli flykninger om 10 år. Hvordan vil vi da bli behandlet? Dette
er en av grunnene til at jeg mener at vi bør ha en human asyl og flykning behandling.
Derfor er det viktig hvordan vi behandler de som kommer til kongeriket, neste
gang er det vi som treger hjelp.
Min mor var faktisk flykning under krigen, da bodde de i
Sverige. Min bestemor var ikke noe særlig begeistret får svensker etter krigen.
Jeg tror ikke at de fikk så mange svenskevenner, men nå ville jo bare de
tilbake til Norge, så jeg tror ikke de la noe særlig energi for å få
svenskevenner.
Hva gjør jeg om 10 år? Kanskje er jeg død, mulig jeg stiller
som president kandidat i Norge, men om 10 år hopper jeg sannsynligvis trampoline.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar