Da risen uten hjerte overtok helsesystemet

Det var en gang en befolkning, der alle som bodde i landet hadde et godt og likt helsevesen. I de store byene hadde de universitet sykehus, hvor legene hadde spesial kompetanse, og på de små stedene hadde de lokal sykehus, med dyktige leger og sykepleiere. Det var skattepengene til befolkningen som finansierte sykehusene, og dette var befolkningen fornøyde med.  Den gangen var det trygt å bo på de små stedene. Når en ble syk ble en lagt inn på et  sykehus i nærheten av der en bodde, venner og familie kunne komme på besøk, uten at de hadde to timers reise.  Folk i dette landet var glade og fornøyde, og trodde at det var slik det skulle være.

Noe skjedde landet ble rik og velstanden vokste i landet. Befolkningen hadde fått en gave med svart gull av en god fe. Dette kom hele befolkningen til gode. Det kom befolkningen til gode med utbygde veier, og det ble mer vanlig med luftambulanse. Dette var bra for da kunne befolkningen bli fraktet effektivt til de store sykehusene. 

Noen ganger var trollungene ute og lekte, da kunne de kaste stein ned på veiene, og da ble de umulig å kjøre inn på til store sykehusene.  Andre ganger var Tor ute med bukkene sine, og da var de umulig for helikoptrene å hente pasienter på de små stedene.   Heldigvis hadde de akutt avdelinger på de små lokale sykehusene, og de dyktige legene jobbet gjemt og trutt  å behandle befolkningen. Ja, befolkningen i dette landet hadde det godt og trygt, og de trodde at denne velstanden skulle vare.

En stygg riste som manglet hjerte, kom inn i landet, og fikk forandret hele helsesystemet til landet, han snakket om helseforetak, lønnsomhet og profitt. Sykehusene skulle bli lønnsomme, og dette var viktigere enn å redde mennesker. Risen synes at det var helt OK, at befolkningen skulle få et differert helsetilbud. Hvis en valgte å bosette seg ute i gokk, fikk en da virkelig bo der på egent ansvar. 

Problemet var at den lille befolkningen prøvde å produsere, men når den lille søte befolkningen produserte, var det ingen som hørte etter. De snakket om bosetting i distriktene, retten til lik helsebehandling og retten til å overleve alvorlige akutt tilstander.  De snakket å bruke penger, og ikke om å spare penger, og det blir det ikke mye lønnsomhet og profitt av. 

Den store stygg risen bare lo av befolkningen på de små stedene, og vedtok nedlegging av akutt behandlingen, og mente at lønnsomhet er viktigere enn å redde liv.

Snipp snapp snute, eventyret er ennå ikke ute…….