Livet er ikke alltid like lett, og andre ganger er det helt
fantastisk. Noen mennesker har evnen til å se det negativet i nesten alt, andre
mennesker ser det positive i nesten alt. Noen mennesker ser det vanskelige i
utfordringene, og andre tar alle utfordringene lett. Noen mennesker blir fort voksene,
og andre mennesker leker seg igjennom livet. Noen mennesker er seriøse, og andre mennesker
blir sett som mindre seriøse. Noen mennesker liker det formelle, og andre
mennesker liker det uformelle.
Vi alle vet at arbeidslivets verste tidstyv er lange og
unødvendige møter. Enkelte mennesker er veldig glade i å være i møter, og på
disse møtene skjer det som oftest ingenting. Derimot på de uformelle møtene mellom kolleger
skjer nytenkingen og kreativiteten. For å tenke nytt må en være leken, og ha
evnen til verbale ballspill. Det er i disse lekene som fører til nyutvikling.
Det viktigste med møter er at en for i gang en
kommunikasjon, og evnen til å kommunisere nye ideer og ny tekning skjer ikke i
formelle møter, men med mellommenneskelige møter ute på gangen eller lignede.
Personlig har jeg for eksempel lært mer pedagogikk i slike
uformelle møter ute på gangen eller løsprat inne på et kontor, enn jeg har lært
i formelle møter der vi har diskutert pedagogisk utvikling. Læringen i en organisasjon
kan skje blant medarbeiderne i mellom, og dette bør ledelsen legge til rette
for kan skje, framfor møter, som stort sett er tidstyver.
Ordet ledelse kommer av det å finne leia, når kapteinen styrer
skuta, finne den rette leia, uten for mange farer, se mulighetene og hvis det
skjer noe må en velge: Synk eller svøm. De som greier å svømme med en gang
greier seg som regel bedre enn de som synker sammen ned til kjelleren.
Vi alle har opplevd situasjoner der vi kan gi opp, og «møter
veggen» eller kan en kan begynne å svømme igjen. Det er gjerne de menneskene
som er lekene og uformelle som er de som reiser seg fort igjen. De vet nemlig
at ingen teller tapte slag på seierens dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar