Posisjonen i skolegården:

Tiden går, og det er lenge siden vi var en del av skolegården, med de rollene vi to og fikk i denne tiden. Årene går og går, og vi begynner å glemme denne tiden. Noe av oss vil alltid henge igjen i denne tiden, det er kanskje fordi vi utvikler våre personligheter i treårsalderen.  Denne tiden vi husker med usikkerhet,  kviser og fedme. Personlig hadde jeg nesten ikke kviser eller jeg var heller ikke overvektig, jeg bare følte meg overvektig og kvisete. Jeg føler meg fremdeles overvektig, den gangen het det komplekser, nå er vel det selvinnsikt.  

Jeg hadde en samtale med en i dag, og da forsto jeg hvem hun hadde vært i skolegården. Faktisk er jeg glad fordi jeg ikke kjente henne den  gangen. Dette er en person som framstår som 110% sympatisk, men det jeg  fikk øye på i dag skremte meg.  Det er slike mennesker som henne, de fleste mener det er mangelvare på, mener nok de fleste. Hun har virkelig evnen til å bry seg om andre.

Selv om denne personen er meg 110% likegyldig,  var åpenbaringen veldig skremmende. Dette er en person som jeg i utgangspunket liker.  I framtiden vil jeg jo selvsagt  holde meg langt borte ifra henne, og noe ble ødelagt mellom oss i dag. 

Hva som skjedde vet jeg ikke, det kan ha vært et blikk eller en latter som gjorde at jeg forsto. Noen ganger er det faktisk best å ikke forstå eller se det en ikke ønsker å se.  En ønsker tross alt å tenke det beste om alle, dermed er det et problem når du oppdager at ikke alle er like snille.

Men nå er det sikkert noen av dere som tenker, hva var det du oppdaget? Jo, jeg så mobberen, den som er villig til å gjøre hva som helst for å beskytte sin posisjon i skolegården.  Det var kanskje dette som skremte meg, var at dette var fullstendig uventet, noe slo meg at hun er fremdels opptatt av å sloss for sin posisjon.  Kanskje snillheten er hennes måte i dag å sloss for posisjonen sin. Det er jo ikke noe problem å få en posisjon hvis en viser seg som 110% snillhet, men i dag oppdaget jeg at dette er bare en del av hennes daglige kamp. 

Noen ganger lurer jeg på om det er nok folk å hjelpe.  Som en narkoman sa til meg en gang, det er mange som har meg å takke, siden at jeg holder så utrolig mange mennesker i arbeid. Hva skulle alle disse gjort hvis jeg ikke hadde vært narkoman? Da han sa det lo jeg faktisk litt, men han hadde rett i sin ærlighet.  Hvorfor skulle ikke han være ærlig?  Han hadde jo ingen posisjon å sloss får. 

 Jeg håper selvsagt for alle oss som var de ukule i skolegården, at noen av oss har utviklet oss  til å bli ganske kule voksne.

Tanker rundt 2014:

2014 har vært et fint år for min lille familie. Mitt eldste barn  har begynt på skolen, der hun trives godt og er utrolig motivert for skolearbeid. Minsten har fortsetter i barnehagen, og livet i barnehagen er som det skal være.

Personlig har jeg jobbet litt for mye i 2014, det blir nok mer avslappet i 2015, hvis det ikke skjer noe. Jeg har kun tatt 25 studiepoeng i 2014, og dette er rekord lite for å være meg.  Men livet mitt er bra, jeg har utrolig mye å være takknemlig for. Jeg har tatt noen valg, og valget har gitt meg nye utfordringer.

Men det er valgene våre som er med på å utforme våre liv, og det som kan virke umulig ender ut gjerne i noe positivt. Valg som kan være tilfeldige og basert  på fornuft kan være valg som kan være med på å utforme resten av livene våre.  Men det å kunne ta valg  er en viktig egenskap , det å ikke ta valg går at en ikke er bevisst eget liv. Det å ikke ta valg er også et valg, det kan være aktivt, men det kan være rent passivt. Som jeg har skrevet tidligere er jeg eksistensialist, og opptatt av filosofer som Sarte, Arent    og Kirkegaard. Vi former våre liv etter de valgene vi tar, men det er klart andres valg vi også kunne være med på å forme våre liv. At andres valg påvirker våre liv er en konsekvens av våre tidligere valg. 

I 2015 vil jeg  ha noen utfordringer, men alt vil nok gå bra.  Jeg ser meg sjelden tilbake jeg lever nemlig  har og nå, og ikke i fortiden. Fortiden er fortid, men framtiden det er den som er spennende.

Mine spådommer for 2015

Tradisjonelt skal jeg gi mine spådommer for det året vi er på veg inni. Så hvis dere lurer på hvordan året kommer til å bli kan dere finne svar her. I fjor slo noen av spådommene mine til, og andre slo ikke til. Husk mennesker spår, men det er gud som rår. 

I  2015 vil det skje en katastrofal ulykke eller terrorangrep, dette kommer til å påvirke den norske samfunnsdebatten.

 Vi vil bli mer opptatt av sikkerhet, og bli mer redde for tenorister. Massemediene vil være med på å bygge opp denne redselen.  

Politiet vil oppspore en organisert kriminellgruppe, som har kontakter i hele verden. Dette vil også påvike den offentlige debatt.  Vi vil alle bli overrasket over hvor onde mennesker kan være.

Valgkampen kommer til å være veldig polisert. De ulike polene i politikken vil være streke, og sentrum vil forsvinne i alt støyet fra motpolene. Men hverdagen vår vil ikke påvirkes noe særlig av valgresultatet. 

Republikkbevegelsen i Europa kommer til å vokse, og det vil selvsagt oppstå en stor begivenhet i et av de europeiske kongehusene, dette vil være med på å styrke monarkiet, men  også gjøre det mer sårbart. 

De innvandringsskeptiske partiene i Europa vil få mer tilhengere, spesielt i Sverge, Danmark, Finland og Tyskland, og vil skape en motpol hos antirasetitene. Det vil oppstå flere gateslagsmål i de store europeiske byene.  Men det vil være et som går inni historien. 

Familien min vil ha et fint år. Personlig vil jeg ha det tøft til begynnelsen av året, men dette vil snu seg i løpet av året.  Men det blir noen forandringer i hverdagen min dette året, men endringene vil være til det bedre. Jeg vil blant annet bli kjent med nye mennesker, og bygge nye relasjoner.  Jeg vil nok ta noen nye studiepoeng i 2015, og det kan være et jeg sikter inn på en ny retting i løpet av 2015. Lillesøsteren her i familien vil fremdels erte sin storesøster, og storesøsteren vil bli like sinna hver gang,

En i min familie vil bli en type kjendis i løpet av året, dette vil skje på grunn av hard arbeid i løpet av mange år.  Dette blir en hyggelig opplevelse. 

Caroline vil nok begynne å studere dette året, men deler av familien vil reagere på hennes valg av studie og/eller studieintuisjon.  Jeg tror ikke Caroline vil flytte hjemme fra i 2015, men dette avhenger av studiested. Søskenbarnet mitt Hannah vil også begynne å studere i 2015.

Det vil bli født minst et nytt barn i familien i 2015, dette barnet vil bli en stor glede for hennes farmor.

Vi vil også oppleve et bryllup i løpet av 2015 i familien i 2015.  

2015 vil altså bli et godt år for de aller fleste, men vi vil merke at vi er et land i Europa, og vi vil bli mer bevisste på vår europeiske identitet.  

Taper eller romantiker:

Jeg tar avstand fra alle former for rasisme. Det er klart at det å være rasist er noe jeg tar avstand fra. Jeg vil oppdra mine barn til å ha samme holdning som meg.

En skummel tanke slo meg i dag: Hvem er disse rasistene?

 I første omgang   var svaret enkelt, en gjeng av tapere. Men er dette rett? Hvem er jeg som kan ha slike holdninger til andre, fordi jeg ikke liker meningene deres? 

Kan rasister være romantikere?

 De som vil bevare landet slik det var. I Frankrike skal franskmannen være hvit, men mørk og spennende, katolikk og gjerne gå med noen bagetter under armen. Nordmannen skal være hvit,  elsker å  løpe rundt i naturen med anorakk alene eller sammen med familie og medlem i den Norske kirke, men det er helt greit å ikke være benkesliter i kirken.

Verden og Europa har forandret seg, og nå kan en ikke se på hudfargen eller  religionen hvor i verden en kommer fra.  En nordmann i dag kan være svart, hindu og kan like å male, eller hvit, muslim som elsker å løpe rundt i naturen.

Vi er i en endringsfase, og det har vi vel alltid vært. Men nå ser vi det bedre, fordi vi ser ulike farger på våre medmennesker.  Verden består ikke lenger av kristne og hedninger, men vi har et mangfold av religioner.  Hverdagen forandrer seg , og de ulike menneskene  krever å få praktisere  sine religioner , men selvsagt må alle ta hensyn til at vi alle skal få samfunnet til å fungere sammen.  

Det er klart at det er lov å ta avstand til kulturelle mishandling.  Kina sluttet for eksempel å ødelegge jentebarna sine føtter. Dette beviser at kunnskap gjør at en slutter med teit kultur.  Dermed kan det ikke være noe problem å slutte med å omskjære barn.

Verden går framover,  utvikler seg, og dette skal vi være glade for. Vi lever dessverre ikke lenger i vikingtiden, men i 2014.

Melankolien en god venn

Nå føler jeg meg enormt gammel og sliten, kroppen min føles tung, og jeg vet jeg er inne i en melankolskperiode. Mine melankolskeperioder, kommer alltid etter mine mest effektive perioder.  Men samtidig øker min kreativitet, etter  en slik periode, og jeg blir mindre sårbar. Sårbarheten er en del av denne melankolskeperioden. Jeg går inn i meg selv, og føler noe helt enormt. 

Melankolien er min følgesvenn, en venn jeg elsker, men hater den også.  I disse periodene er  jeg fullstendig avsosial , og vil bare være alene eller sammen med min familie.  Dette er en side av meg jeg sjelden viser til andre, men den er der. Noen vil kanskje kalle denne fasen for å møte veggen, gå på en smell, jeg kaller den for min følgesvenn. 

Jeg tror ikke noen merker verken på jobb eller blant mine venner, når  melankolien tar over. Det som  utlyser disse periodene er så oftest ingenting, men de kommer så oftest  nesten samme tid vært år. Noen vil kanskje mene at jeg er årstidsdeppa. Jeg er ikke deppa, men melankolsk. 

De fleste ser meg som en 110% sosialperson, jeg har lett å få kontakt med folk, og viser at jeg er tilstede i sosialesammenhenger.  Jeg gir mye av meg selv i sosialesettinger. Jeg vet at jeg kan dessverre se ganske sur ut, men jeg har en komikerssjel. Det mye tulle og tøyts, innblandet en del godhjertet fandenskap, det er meg. 

Jeg vet at min venn melankolien vil alltid komme og gå, men livet må gå videre. Livet lever vi her og nå, og livet er ikke bare enkelt. Nå er det bare å bite tennene sammen, og stå på. Ta med sammen, som farmor ville ha sagt. 

Om noen uker vil min venn forsvinne, og jeg vil komme tilbake som den jeg er. Personen  med nye ideer, nye prosjekter, og som  nesten ikke trenger søvn.  Jeg gleder meg til min normale tilstand er tilbake, men det er klart jeg vil savne vennen min melankolien.