Jeg er verken Max eller Charlie

Til vanlig er jeg stolt over å være europeer, det vil si nordeuropeer. Dette fredlige kontinentet som ligger her, og i hele mitt liv har vi hatt fred. Selvsagt hadde vi krigsfrykt under den kalde krigen, og vi ventet på den tredje verdenskrig. Jeg husker at jeg sa flere ganger at russere er like gode mennesker som vi i Norge, da lo alle rundt meg, og påsto at jeg var naiv.

Nå skjer det noe i Europa, og europeerne har begynt å maskere. Vi har nå fått oss en ny fiende nemlig muslimene. Noen europeere er redde for at Europa skal bli muslimsk. Vi maskerer og demonstrere for og imot muslimene i Norge. Personlig blir jeg redd når europeerne begynner å maskere. Dette minner meg om den europeiske historie jeg trodde vi var ferdig med.

Ytringsfriheten er nå blitt hellig, og vi skal bruke den selv om det sårer andre. Men det er klart ingen skal død for og gitt ut tekster, uansatt om teksten er laget av skrevete ord, tegninger eller film. Undertegnete synes dette er utrolig vanskelig, jeg mener at vi skal ha full frihet til å uttrykke oss om det vi vil, men samtidig må en bruke denne ytringsfriheten et ansvar.

Samtidig har vi en plikt til å gi beskjed når det skjer en utvikling som i er uenig med. Jeg synes heller ikke at det er riktig at en skal kunne miste jobben, når en framstår med meninger. En arbeidsgiver kan ikke kneble sine medarbeidere, og heller ikke bestemme over medarbeidernes fritid. Det er faktisk umoralsk å krenke andre mennesker, men det skal jo ikke være forbudt.  Ytringsfriheten en blomst som kan blomster igjen selv som den har blitt knekt.

Vi bør selvsagt bekjempe ukulturen i de ulike kulturene, for eksempel omskjæring av kvinner, det har jo vi sluttet med i Europa. I England var jo det vanlig for mange åssiden og omkjære prostituerte kvinner. I Kina har jo de sluttet med å ødelegge unge piker sine føtter. Dette viser at vi skal kjempe mot ukultur. Personlig tror jeg at det kommer til å bli slutt på omskjæring av kvinner, fordi kvinnene selv føler skam med å være omskjært i Europa, og de vil ikke videreføre denne skammen til sine døtre. Jeg tror hvis vi bruker tiden til forsvinner det vi mener er ukultur av seg selv.

Men det som gjør meg stolt over å være europeer er at når noen tar seg til rette, og gjør noe som vi alle tar avstand fra, flokker europeerne seg i gatene og tar gatene tilbake fra tenoristene. Det skjedd i Norge og i Frankrike. Vi viser med vår kjærlighet og roser, at dette finner vi oss ikke i. Dette er borgerne, den vanlige mann og kvinne i gatene, som viser sin avsky mot tenoristene.  

Matematikk er nøkkelen til å forstå vår verden

I går så jeg på TV der det var en fysikker som var helt enig med meg, nemlig at alt er bygget opp av matematikk. Den dagen vi har funnet alle matematiske formler, den dagen forstår vi verden. Men ennå er det mange matematiske formler vi ikke har forstått. Endelig var det en som var enig med meg.

Jeg var på foreldremøte for førsteklasse denne uka, der holdt rektor og lærerne foredrag om leseopplæringen og at de hadde fokus på samspillet mellom barna. Men ikke et ord om matematikk og tallforståelse.  Ikke en setning eller ord om tallopplæringen. 

Jeg forstår at lesing og relasjonellkompetanse er viktig, spesielt med tanke på at dannelse prinsippet i det germanske skolesystemet. Heldigvis har vi fremdels det germanske skolesystem, selv om skolen nå prøver å bli mer og mer anglikansk. Dette er en utvikling som styres av politikerne, og ikke av den enkelte skole eller lærer.  Men dette er en utvikling som lærerne produserer lite mot. Vi har nok noe å lære av Satre, som var ute på gaten og kastet stein, når de som bestemte gjorde noe han var uenig med. Dessverre tror jeg ikke at lærerne hadde fått noen form for sympati, hvis de hadde gått ut på gatene og kastet stein, fordi dette var ikke det vi forbinner med dannelse i Norge. Det er nok en bivirkning at vi har hatt det germanske skolesystem.  

Relasjonelle egenskaper  er viktig når barna skal ut i verden , og skal skape sine liv. Lesning er også viktig for å forstå informasjon. Men det ene faget utelukker ikke det andre faget.  

Tall og matematikk er  viktig, like viktig som norsk, kroppsøving, musikk og kunst og håndverk.  Matematikk er et fag som lett kan integreres i de fleste fag.  Barn har lett å forstå matematikk uten noen problemer, for eksempel kan min fireåring regne lette algebrastykker uten noen problem. Men det er fordi vi teller og snakker om tall mye her i huset.

Nei, den dagen vi vil forstå verden, forstår vi også matematikken, siden matematikk er tross alt nøkkelen til å forstå verden, verdensrommet og oss mennesker.

Dessverre er vi et resultat av det livet vi har levd:

Hva for enkelte til å gå inn på en arbeidsplass å drepe medarbeiderne? Jeg var helt sjokka da en venn av meg sa til meg: Vet du hva som har skjedd i Paris? 

Slike tragedier skal ikke skje, og derfor er det viktig at vi forstår hvorfor det skjer i fødebyen  til  to av mine helter  Jean-Paul Sartre og  Simone de Beauvoir. Byen som står for meg som kjærlighetens og tenkernesby. Jeg forstår ikke at dette kan skje i fredlige Europa. 

Men hvem er disse menneskene? Og hvorfor gjør de dette?

Svaret vi hører er ganske enkelt: Det er disse muslimene.  Men tenk på alle de andre muslimene som aldri ville ha gjort noe  slik. Vi må minne oss om at mennesker er mennesker uansatt livssyn og  bakgrunn.  

Nei, jeg tror roten til dette ligger i helt andre områder. Jeg mener at det er viktig at det blir analysert hva som skjer, for å kunne forstå. Dette er selvsagt ikke for å unnskylde hva de har gjort, men for å unngå at noe lignede skjer igjen.

  

Jeg tror dessverre ikke at lange og harde straffer er med på å forebygge slike tragedier.  Alle vet at en blir straffet når en går inn og dreper 12 stykker, dermed tror jeg ikke at straff er noe særlig forebyggende. Men selvsagt skal de som har utført dette skal straffes. 

For å forstå samfunnet, må en forstå enkelt individene, siden samfunn består av enkelt individer.  Siden det er enkelt individer  som utfører disse handlingen er det viktig å forstå disse menneskene.  Dessverre er vi alle et resultat av det livet vi har levd, dermed blir livene til de som har gjort dette viktig.

 Jeg hadde en  foreleser en gang som påsto at krenkete mennesker slår alltid tilbake, og en vet ikke hvilken metoder de bruker når de slår tilbake.  Av dette kan en forstå at det samfunnet en lever i kan påvike enkelte til å gjøre slike sykehandlinger. Dermed er det ikke likegyldig hvilket samfunn vi oppdrar våre barn i, og vi som lever i demokrati velger dette når vi velger våre folkevalgte.

Personlig tror jeg at det er viktig å ikke produsere ungemennesker som føler og ser seg selv som tapere, og derfor håper jeg at dannelsesformålet aldri forsvinner ut av den norske skole.   Derfor mener jeg at det er viktig at vi bevarer den norskeskole slik den er, med fokus på den enkle  sin dannelsesprosess ( utdannelse), og ikke bare på resultater som fører bare til vinnere og tapere.

Posisjonen i skolegården:

Tiden går, og det er lenge siden vi var en del av skolegården, med de rollene vi to og fikk i denne tiden. Årene går og går, og vi begynner å glemme denne tiden. Noe av oss vil alltid henge igjen i denne tiden, det er kanskje fordi vi utvikler våre personligheter i treårsalderen.  Denne tiden vi husker med usikkerhet,  kviser og fedme. Personlig hadde jeg nesten ikke kviser eller jeg var heller ikke overvektig, jeg bare følte meg overvektig og kvisete. Jeg føler meg fremdeles overvektig, den gangen het det komplekser, nå er vel det selvinnsikt.  

Jeg hadde en samtale med en i dag, og da forsto jeg hvem hun hadde vært i skolegården. Faktisk er jeg glad fordi jeg ikke kjente henne den  gangen. Dette er en person som framstår som 110% sympatisk, men det jeg  fikk øye på i dag skremte meg.  Det er slike mennesker som henne, de fleste mener det er mangelvare på, mener nok de fleste. Hun har virkelig evnen til å bry seg om andre.

Selv om denne personen er meg 110% likegyldig,  var åpenbaringen veldig skremmende. Dette er en person som jeg i utgangspunket liker.  I framtiden vil jeg jo selvsagt  holde meg langt borte ifra henne, og noe ble ødelagt mellom oss i dag. 

Hva som skjedde vet jeg ikke, det kan ha vært et blikk eller en latter som gjorde at jeg forsto. Noen ganger er det faktisk best å ikke forstå eller se det en ikke ønsker å se.  En ønsker tross alt å tenke det beste om alle, dermed er det et problem når du oppdager at ikke alle er like snille.

Men nå er det sikkert noen av dere som tenker, hva var det du oppdaget? Jo, jeg så mobberen, den som er villig til å gjøre hva som helst for å beskytte sin posisjon i skolegården.  Det var kanskje dette som skremte meg, var at dette var fullstendig uventet, noe slo meg at hun er fremdels opptatt av å sloss for sin posisjon.  Kanskje snillheten er hennes måte i dag å sloss for posisjonen sin. Det er jo ikke noe problem å få en posisjon hvis en viser seg som 110% snillhet, men i dag oppdaget jeg at dette er bare en del av hennes daglige kamp. 

Noen ganger lurer jeg på om det er nok folk å hjelpe.  Som en narkoman sa til meg en gang, det er mange som har meg å takke, siden at jeg holder så utrolig mange mennesker i arbeid. Hva skulle alle disse gjort hvis jeg ikke hadde vært narkoman? Da han sa det lo jeg faktisk litt, men han hadde rett i sin ærlighet.  Hvorfor skulle ikke han være ærlig?  Han hadde jo ingen posisjon å sloss får. 

 Jeg håper selvsagt for alle oss som var de ukule i skolegården, at noen av oss har utviklet oss  til å bli ganske kule voksne.

Tanker rundt 2014:

2014 har vært et fint år for min lille familie. Mitt eldste barn  har begynt på skolen, der hun trives godt og er utrolig motivert for skolearbeid. Minsten har fortsetter i barnehagen, og livet i barnehagen er som det skal være.

Personlig har jeg jobbet litt for mye i 2014, det blir nok mer avslappet i 2015, hvis det ikke skjer noe. Jeg har kun tatt 25 studiepoeng i 2014, og dette er rekord lite for å være meg.  Men livet mitt er bra, jeg har utrolig mye å være takknemlig for. Jeg har tatt noen valg, og valget har gitt meg nye utfordringer.

Men det er valgene våre som er med på å utforme våre liv, og det som kan virke umulig ender ut gjerne i noe positivt. Valg som kan være tilfeldige og basert  på fornuft kan være valg som kan være med på å utforme resten av livene våre.  Men det å kunne ta valg  er en viktig egenskap , det å ikke ta valg går at en ikke er bevisst eget liv. Det å ikke ta valg er også et valg, det kan være aktivt, men det kan være rent passivt. Som jeg har skrevet tidligere er jeg eksistensialist, og opptatt av filosofer som Sarte, Arent    og Kirkegaard. Vi former våre liv etter de valgene vi tar, men det er klart andres valg vi også kunne være med på å forme våre liv. At andres valg påvirker våre liv er en konsekvens av våre tidligere valg. 

I 2015 vil jeg  ha noen utfordringer, men alt vil nok gå bra.  Jeg ser meg sjelden tilbake jeg lever nemlig  har og nå, og ikke i fortiden. Fortiden er fortid, men framtiden det er den som er spennende.