Fantastiske Facebook

Jeg sitter og ser nå på det gammelt klassebilde, og jeg lurer ikke på hvor de ulike personene befinner seg eller hva de jobber med. Jeg vet hva de driver på med, vi er da alle på Facebook. For ca 10 år siden hadde jeg ingen peiling på livene deres. Nå vet jeg hovedtrekkene i livene deres.

Jeg har også blitt venner igjen gamle venner, som jeg har ikke vært uvenner med, men livene våre har rett og slett glidd fra hverandre. Nå vil jeg kunne snakke med dem, uten at vi må oppdatere oss om livene til hverandre.

Kart det er ikke viktig å vite alt om andre, men dette er mennesker som er en del av min historie og som jeg faktisk bryr meg om. Jeg liker å vite når vennene mine har det bra, og lever gode stabile liv, og jeg vil være med på å gjøre de sterke de dagene hvor livene faller sammen. Ikke med å drive å kreve kontakt, men å gi dem anerkjennelse med et liker eller hjerte.

I dag oppdaget jeg at en studiekamerat skal nå slutte i den jobben han har hatt i 25 år, og skal begynne i en ny og utfordrende jobb. En blir så glad når det skjer noe spennende i livene til dem som en bryr seg om.

På Facebook har jeg kontakt med familie, venner fra både Odda, Sotra, studier, kollegaer og tidligere kollegaer,  dette er mennesker jeg setter stor pris på. Jeg føler at jeg kjenner familie/slektninger bedre nå enn jeg gjorde for noen få år tilbake.  

Noen av vennene mine har jeg blitt kjent med gjennom Facebook, og noen er disse er nå mine gode venner.  Dette er venner som jeg har blitt kjent med via interessegrupper. Mange av disse interessegruppene har blitt en del av min hverdag.

Av alle de sosiale mediene vi bruker i løpet av en dag, er vel Facebook det som jeg liker best. Jeg lever et liv som gjør at jeg blir en del tilbaketrukket, det er blant annet fordi jeg har småbarn, og vil bruke all min fritid på barna og familielivet. I praksis vil dette gjøre meg til en veldig avsosialperson, men på grunn av Facebook kan jeg føle meg sosial uten å være det. Som aktivbruker kan jeg være sosial og vite hva som skjer, samtidig kan jeg bruke mesteparten av min tid på å være med mine barn.

Mine spådommer for 2016

2016 vil være et år som vi i Norge vil huske som et år der arbeidsledighetene vil bli høy, spesielt vil arbeidsledigheten vil spesielt ramme de mannsdominerte fagarbeider yrkene.  

Det vil gå inflasjon i de kreative hobbyene, men det meste er bare reproduksjon. Alle vil være med på denne kreative bølgen, med fargelegging, strikking, legobygging, interiør/møbeltapetsering, smykkelaging, kakebaking og sying. Det vil bli trendy å dyrke egen mat, og da snakker jeg ikke bare om å ha en basilikumplante i vinduet. Vi vil selvsagt legge alle våre kreative ideer ut på sosialemedier.  

Internasjonalt vil vi også begynne å tenke grønnere og ha mer fokus på grønne verdier, og det vil bli trendy å tenke grønt, men også feministisk. Kveldsåpne barnehager vil bli en selvfølge i løpet at året.  

Det vil også dukke opp en ny bølge av økologisk selvberging, og det vil bli opprettet eller vil det planlegges flere økolandsbyer over hele landet. Det vil bli populært å bosette i disse økolandsbyene, som vil selvsagt ligge nærme de største byene. De mest trendy av oss vil kle oss i økologiske klær, og en vil kunne se et «klasseskille» mellom de som går i økologiske klær og som er opptatt av miljø og de som ikke bryr seg.  

Internasjonalt vil det blir noen terrorhandlinger, men disse vil først og fremst skje i de største byene, men vi vil oppleve en økt terrorfrykt som vil true demokratiet. Europa vil stenge grensene, og det vil bli vanskeligere å komme seg til Europa. Samtidig vil flere europeer være med på å smugle flykninger til Europa, og dette gjøres av idealisme og ikke av profitt tenkning. Men det vil også bli en økt nasjonalisme i Europa, og vi kommer til å godta en del av deres argumentasjon, derfor blir det viktig å øke kunnskapen om kommunikasjon, slik at vi ikke godtar argumentasjon som er ond og vil ødelegge andre mennesker. 

 For min del vi 2016 bli et godt år, med mye jobbing og mye kos med familien. Hverdagen min vil selvsagt forandre seg litt i løpet av året, og jeg vil få følelsen av å være i bevegelse og utvikling. I sommer vil nok vi slå rekorden med turer til Mikkelsparken. Vi kommer høg sannsynligvis reise en eller to turer til utlandet, og en tur til Lier.  Vesle jenta min skal begynne på skolen, og jeg tror hun vil trives på skolen. 

Tradisjonelt vil jeg spå litt om kongefamilien tilslutt. Vi vil oppleve minst en skilsmisse i den europeiskkonkefamilien i 2016, men vår konge og dronning vil ikke skille seg. Det vil selvsagt være en del kritikk av kongehuset i løpet av 2016, dette kritikken vil ikke ramme dronningen og kongen.  De vil nemlig øke sin popularitet i løpet av året, spesielt dronningen.   

Ingenting er som før

Mye har forandret seg fra jeg var en liten jente. Den gangen var det bare et fåtall som gikk i barnehage, og de fleste mødre var hjemmeværende. Faktisk var det en del menn som nektet konene sine å være ute i arbeidslivet. Det var sosialt akseptert i enkelte miljøer å nekte konene å være yrkesaktive. 

Men noe av det som har forandret seg mest er nok maten vi spiser. Jeg kan huske at da vi hadde for eksempel kjøttkaker til middag, var disse laget av kjøttdeig, nå fortiden spiser vi bare karbonadedeig. Vi spiste ikke meksikansk eller indiskmat, nå er dette hverdagsmat. 

Det var mye enklere med kaker da jeg var liten, vi spiste tre typer: Bløtekake, sjokoladekake og formkake. Vi hadde også kjøpe kaker, og det var rullekake. Ostekake trodde vi var bløtekake med hvitost på.

Verden var enkel, og alle bodde sammen med foreldrene sine. Skilsmisser var noe vi  hørte om på NRK, og vi forsto at det verste en kunne være var det å være skilsmissebarn. Heldigvis er det  vel nesten ingen som har disse holdningene nå.

Narkotika var noe de brukte en de større byene, og jeg trodde i mange år at en ble narkoman hvis en røyte hasj en gang. Men dette var intet problem, siden vi ikke kjente noen som brukte hasj, dermed ble vi ikke tilbud det. 

Mye har skjedd i samfunnet på disse 40 årene, det meste har blitt til det bedre. Jeg tror vi lever nå i et samfunn der enkelt mennesket har det bedre. Vi blir værende hos våre partnere, ikke fordi vi har barn sammen, men fordi vi ønsker å dele livet med en bestemt person. Vi lever vel ikke de livene vi trodde vi skulle leve at vi var små, livene våre er blitt mye bedre.

Kjære Annika

Pippi sin kjære venninne som er den flinke, omtenksomme og skikkelige. Det er klart du kunne

 aldri bli som Pippi. Pippi som levde et fritt og som hadde superhelt evner. Hun som kunne løfte hester og hadde en mengde gullpenger. Du derimot var bare snill pike, og ble framstilt som den konservative, regelrytter og uten superhelt evner.

Men du hadde verken en pappa som var negerkonge eller en mamma som var engel i himmelen, derimot hadde du en mamma og pappa som var hos deg og som var glad i deg. Dette er superhelt krefter som er bedre enn muskler og penger.

Jeg er usikker på hva som skjedde med Pippi da hun ble voksen, men jeg regner med at hun gjerne fikk noen barn, gjerne med ulike fedre.  Det kan godt hende at hun gikk ut og inn av psykiatrien med diffuse diagnoser.   

Du derimot gikk det bra med. Du tok en praktisk utdannelse, og fikk deg en god og sikker jobb i det offentlige. Klart du ble gift med en snill mann som hadde en lederstilling i et stort privat firma, dere fikk to barn sammen, Anna og Anton.  Dere lever i noe utenfor en stor by, dere snakker om å selge huset, for å kjøpe en praktisk leielighet i byen. Men dere vet at dette blir nok det ingenting av. Dere lever et lykkelig og fornuftig liv sammen, noen ganger kan det bli noe kjedelig, men det er greid nok.  

Da du ble 40 år tok du masteren din i filosofi, og du begynte å jobbe som praktisk filosof, ved siden av din mellomlederstilling i det offentlige.

Du ble en vinner i livet Annika, du gikk fra å være snill pike, til å være en dyktig kvinne, men samtidig hadde du en drivkraft inni deg som du læret av Pippi eller som du fikk siden du overlevde med Pippi.

Dine barn og barnebarn elsker historiene om Pippi som du og Tommy forteller, selv om de ikke tror på historiene later de som de tror på disse historiene.   

Det har også gått bra med din bror Tommy, men han greide ikke å ha et kjærlighetsforhold til Pippi. Han er nå gift med en søt kone, og jobber som håndverker, men drømmer om Pippi i hverdagen.  Han heldigvis er klok nok til at dette bare blir en drøm.

Jeg tror ikke dere har noe spesiell kontakt med Pippi, kanskje dere er facebookvenner, tiden begrenser vennskap. Dere har jo 1000 ting og tang å holde styr på i hverdagen.

Jeg tror du har et godt liv som du trives i Annika, noe dårlig samvittighet har du ovenfor Pippi, men det greier du å leve med.