Kom mai du skjønne milde:

Ja, kom kjære mai med sol, is og eksamenstid. Nå er det bare til og forbrede seg til eksamen, og andre oppgaver som må gjøres unna før sommeren. Det er faktisk en ganske hektisk tid, men hvem bryr seg om det, når det er  mai.

En skotte jeg kjente en gang påsto at  i Norge hadde de alle helligdagene i mai, fordi det var da Norge var på sitt vakreste. Det er faktisk sant i mai er Norge vakkert, ja i mai tar landet på seg søndagsklærne hver dag.

Denne første mai, blir en spesiell første mai, det er vel første gangen arbeiderbevegelsen hever sine faner og går i tog etter angrepet. Dermed blir det også en trist første mai, siden tankene våre vil gå til alle de som opplevde det forferdlige 22.07. 2011.

Så i dag kan vi alle synge med på ”Kom mai du skjønne milde”, og håpe at dette blir en sommer uten den store dramatikken, men en sommer full av kjærlighet i kjærlighetslandet.

 

Kom mai du skjønne milde

Tekst: D.Jæger
Mel: W.A.Mozart

Kom, mai, du skjønne, milde,

gjør skogen atter grønn,

og la ved bekk og kilde

fiolen blomstre skjønn!

Hvor ville jeg dog gjerne

at jeg igjen deg så!

Akk, kjære mai, hvor gjerne

gad jeg i marken gå!

Om vint'ren kan man have

vel mangt et tidsfordriv;

man kan i sneen trave -

å ja, et lystig liv!

Men når seg lerken svinger

mot sky med liflig slag,

på engen om å springe -

det er en annen sak!

Kom derfor, mai, du milde,

gjør skogen atter grønn,

og la ved bekk og kilde

fiolen blomstre skjønn!

Hvor ville jeg dog gjerne

at jeg igjen deg så!

Akk, kjære mai, hvor gjerne

gad jeg i marken gå!

Å leve i lykkeland

Jeg leser noen artikler der en kritiserer  ”mammabloggerne” med å skape seg et glansbilde av det å være mamma, og gjøre barna til statussymbol. Men er det ikke naturlig at en mor og far vil vise fram barna sine til hele verden. Vi er da tross alt kjempe stolte over egne barn.

En annen kritikk er at disse bloggene fremmer verdier som en hadde på 1950-tallet. Med at mor skal være hjemme å passe på hus og hjem, mens far går ut å forsørger hjemmet. Det er klart at det er de færreste kvinner som vil bli forsørget i vårt postmordere samfunn.

Derimot kan det være kan det være situasjonsbestemt som gjør at kvinner er hjemme, for eksempel skult arbeidesledighet, men det vil alltid være kvinner som vil være hjemme med sine barn, mens barna er små. Det er viktig at en faktisk respektere deres valg. Jeg har en venninne som var frivillig hjemmeværende da barna var små, men i denne perioden tok hun faktisk flere fag. På denne måten unngikk hun husmorfellen når hun skulle søke seg jobb.  Derimot gjorde hun seg  mer attraktiv for arbeidsmarkedet. De valgene vi gjør nå, vil altså påvirke framtiden vår.

Kritikken  mot ”mammabloggerne” går også ut på at en skaper seg et liv av lykke, og kritikerne mener da at ikke mødre er så lykkelige som de gir uttrykk for. Men det er jo slik at hvis en bestemmer seg for å være lykkelig, blir en gjerne det. Det er kanskje at hvis en skriver om hvor lykkelig er, kan dette faktisk påvirke lykkefølelsen i hverdagen.  Altså med å blogge skaper de seg en verden med lykke, og dette kan gjøre at en greier hverdagen med sine utfordringer. Kanskje denne lykkefølelsen gjør at en blir friskere i framtiden, og dermed vil samfunnet spare utgifter på helsekostnader.

Så kjære alle kritikere og   de som latterliggjør mamma- og husmorbloggerne, kan ikke en holde kjeft, og la dem få leve i lykkeland og vise fram sin egen lykke. Jeg tror nemlig at viss en velger å være lykkelig er sjansen større for at en blir det. Det med at en tar makten tilbake, og skaper seg et liv med lykke.

Kjærlighetslandet:

I dag følte  jeg en trang til å  gråte, ikke for det jeg var lei meg eller hadde det vondt, men jeg var så forbanna stolt over å være norsk. Tilhøre dette folket oppe i nord som bekjemper råskap med sann kjærlighet. I dag gikk borgerne i gatene med roser, og sang igjen mot råskapen. Med dette beviser vi for hele verden at vi fortjener å være landet som deler ut fredsprisen. Jeg tror Alfred Nobel visste hva han gjorde da han bestemte at Norge skulle få dele ut denne prisen.  Ja, dette må være kjærlighetensland oppe i nord.

Etter at tragedien gikk vi sammen, og sang lavmelt ”Kringsatt av fiender”, videre gikk vi over til ”Mitt lille land”, og i dag sang vi ”Barn av regnbuen”. Dette er sanger som gir håp inni framtiden, det å kunne se framtiden som vakker, og ikke som noe en frykter.

Jeg synes dette er en utrolig bra at en gjennomfører en rettssak.  Bare det at vi gjennomgår en rettssak, der tiltalte blir behandlet som alle andre tiltalte i norske rettssaker, sier ikke rent lite om det norske folk.  Vi ønsker at han som gjorde så mye vondt skal behandles med rettferdighet.

Lille Norge beviser bare med sin reaksjon at kjærligheten er det største av alt, og den enkle reaksjon med kjærlighet samler nasjonen. Kanskje vi med dette gjør verden til et litt bedre sted å være.   Et sted med kjærlighet og samhold.

Ja, kjære lille Norge i dag tok vi sangen tilbake, og vi beviser på nytt  at vi lever i kjærlighetslandet med et folk som er villige til å sloss for kjærlighet og samhold.

Tekst: Lillebjørn Nilsen / Peter Seeger
Melodi: Peter Seeger

En himmel full av stjerner,
blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror,
kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen
og en frodig jord.

Noen tror det ikke nytter,
noen kaster tiden bort med prat,
noen tror visst vi kan leve
av plast og syntetisk mat,
og noen stjeler fra de unge
som blir sendt ut for å slåss,
noen stjeler fra de mange
som kommer etter oss.

En himmel full av stjerner,
blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror,
kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen
og en frodig jord.

Men si det til alle barna,
og si det til hver far og mor;
Dette er vår siste sjanse
til å dele et håp og en jord.

En himmel full av stjerner,
blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror,
kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve
hver søster og hver bror,
små barn av regnbuen
og en frodig jord.

En himmel full av stjerner,
blått hav så langt du ser,
en jord der blomster gror,
kan du ønske mer?

De små stegs makt

Noen ganger kan våre valg påvirke våre liv, og dette gjelder selvsagt også de småvalgene. Det som tilsynelatende ikke betyr så mye, påvirker våre liv og utvikler oss gjerne som personer. Likeledes er det noen begivenheter som påvirker oss svært som personer. De små episodene som vil alltid være med på å påvirke oss. Hendelser og replikker som har innprentet seg inni oss, og som er med på å påvirke våre valg. Dette kan være positivt, men dessverre også negativt. De kan motivere oss, men også få oss til å unngå å gjøre det du vil.

Når jeg  tenker  tilbake på de viktige begivenheter i mitt liv, er det ikke de store dagene. Eller de dagene jeg har bestått eksamener, men de dagene jeg behersker noe jeg ikke trodde at jeg skulle klare. For eksempel den første gangen jeg gikk etter å ha operert ryggen. Den vidunderlige følelsen av å stå på beina etter  å ha holdt sengen fire uker, med bare smerter.  Jeg har faktisk aldri nevnt hvor vondt det var før nå. Men den enorme vinner følelsen jeg hadde da jeg sto på mine to bein. Jeg   gjenlevde denne følelsen, da jeg fjernet galleblæren, og måtte opp å stå samme dagen hvor jeg opererte.   Jeg tror kanskje at en har godt av å ikke bare være bra, tidlig i live. Det å vite at en kan greie det umulige, gjør at en utvikler en følelse av å kunne greie alt, bare en tar tiden til hjelp.  Noe av det mest utrolige er at hvis du tror du kan greier en det.

Dette er noe av grunnen til at de som jobber i som sykepleier, lærere osv, ikke skal slenge for mye med leppa. Dette kan drepe empowermenten til de som skal hjelpes eller veiledes, men jeg ser heller ikke bort fra en liten ubetenkt replikk kan være drivstoffet til motivere den enkelte empowerment.  

Jeg har selvsagt flere eksempler på hvordan hverdagsepisoder har vært store gjennombrudd  livet mitt, og episoder jeg ikke vil være foruten.  Det er viktig at vi tar vare på disse gjennombruddene, men det er ikke sikkert at vi forstår i øyeblikket  vi opplever en stor begivenhet.  Men når du har forstått det, vil det alltid være en stor begivenhet i livet.

Du kjære lille pike

Du kjære lille pike som snart skal ta ditt livs viktigste valg: Hva du skal bli? Når du velger ditt yrke vil det alltid være mange som har sterke meninger om hva du passer til og hva du har evner til. For all del lytt, men ikke følg rådene for en hver pris. Husk at det er umulig for andre å vite hva du har evner til, og hvor mye du er villig til å ofre for å nå det du vil. På seierens dag er det ingen som teller dine tape slag.

Du må huske at du velger ikke bare et yrke, men også hvilke liv du vil leve.  Hvis en synes at det er greid å jobbe på julaften eller i andre høgtider, er det selvsagt greid å velge et skiftyrke. Men hvis foretrekker familielivet på høgtidene, er det kanskje dumt å velge å bli skiftarbeider. Kanskje vi burde vært flinkere til å opplyse om hva de ulike yrker gjør med vår livsstil.  

Uansett hva du velger vil du komme i annen rekke, det andre kjønn vil alltid være mer attraktiv som arbeidstaker enn du, lille pike. Hvis  du velger et tradisjonelt kvinneyrke, vil selvsagt menn bli foretrukket.  Vi har nemlig behov for menn, her på vår avdelig, en hane i hønseflokken. Disse menn som tenker utradisjonelt er jo så utrolig flinke!!! Derfor må vi foretrekke dem framfor en ny høne i flokken.

Men hvis du velger å tenke utradisjonelt, kan du se for deg en framtid med fleping, og nedvurdering på grunn av ditt kjønn. Du vil alltid måtte bevise at du er god nok for jobben. Det er være alene kvinne på en arbeidsplass er nok tøffere, enn de fleste kan forestille seg.  Et annet problem er at det vil være nok av medsøstre som har negative meninger om hva du har å gjøre i en mannsarbeidsplass. Dette vil du kanskje le av nå lille pike, men du må være klar over at du må forsvare din posisjon og valg store deler av livet.

Det siste du må tenke på lille pike, er at du velger ikke bare yrke med også en status. Folk rundt deg vil stigmatisere deg som person, å til dele deg visse egenskaper på grunn av ditt yrke. Yrkesvalget  kan   påvirke hvilke sosialearenaer  du for tilgang til. Derfor lille pike kan yrkesvalget ditt, også påvirke livet ditt på mange arenaer.

Men kjære lille pike det siste råd jeg vil gi deg er, noe jeg leste på Søren sine sider i Det nye, for utrolig mange år siden. Disse linjene har alltid vært viktig for meg, og jeg vil så gjerne dele de med deg:

En frykt som røver

manges  ro

problemet hvad folk

mon tro

det er kun et at svare til:

At folk må tro

ka fanen de vil

Påskemorgen

I dag er dagen vi som bekjenner oss til den kristne kirke har ventet på, Jesus har stått opp og Påskeharen har lagt sine egg. Vel, hjemme hos oss la Påskeharen sine egg på Påskeaften. Så nå foreslår jeg at vi synger Grundtvig sin påskemorgen, mens vi knasker inn mere påskemarsipan, og ellers tar livet med ro. Jeg sier bare prokrastinering.

Påskemorgen slukker sorgen

Påskemorgen slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid;
Den har oss givet lyset og livet,
lyset og livet i dagning blid.
Påskemorgen slukker sorgen,
slukker sorgen til evig tid.

Redningsmannen er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!
Helvede vredes, himmelen gledes,
himmelen gledes med lovsang ny.
Redningsmannen er oppstanden,
er oppstanden i morgengry!

Sangen toner. vår Forsoner,
vår Forsoner til evig pris;
Han ville bløde for oss å møte,
for oss å møte i Paradis.
Sangen toner. vår Forsoner,
vår Forsoner til evig pris.

(N.F.S. Grundtvig, 1843)

Langfredag

Påskefreden har nå senket seg i huset, og har tenk å bruke denne dagen til ettertanke og takknemlighet. Ja, jeg har mye å være takknemlig for.  Da jeg var liten synes jeg at langfredag var verdenskjedligste dag. Nå bruker jeg dagen til å sitte og tenke, noen ganger bare sitter jeg.  Jeg liker langfredag, for det er en av de dagene det ikke forventes noen ting av oss. For oss som lider av prokrastinering, er dette en ypperlig dag til å bare utføre prokrastinering.I dag er det altså langfredag eller den svarte fredagen, som er tradisjonelt en offentlig sørgedag. Her vi sitter inne og knasker påskemarsipan og sjokolade er vel vi langt fra sørging.

Det var denne dagen  sto folke å ropte korsfest han.  Pilatus skjønte ikke helt hvorfor det var så galt, det Jesus hadde gjort, og ville helst at han skulle settes fri. Men nå var det slik at han hørte på folke. Med dette gikk han inn i historien som han som tok live av Jesus. Historien forteller oss hvor farlig det kan være å gi etter for folkesmening. Noen ganger bør en ha ryggradd til å stå i mot presset fra andre.

Så i dag skjedde det alt i dag minnes vi korsfetingen, av han vi tror er gudsønn: Jesus fra Nasaret. Derfor synes jeg at det er riktig å bruke denne dagen til takknemmelighet.

Det er en annen ting jeg synes vi skal  være obs på  i Påsken det at vi ser hverandre, og tar vare på de som gjerne sitter alene. Julen er på en måte familiens høgtid, men Påsken bruker vi gjerne til å være med venner. Derfor kan enkelt føle seg veldig alene, spesielt når vi ser på TV og på sosiale medier  om hvor gøy og sosiale alle andre har det på fjellet, i byen eller ved sjøen. Så i dag på langfredag synes jeg at vi kan bruke noe tid på å se menneskene rundt oss, og vite at vi alle har personlig ansvar for å se andre mennesker og at vare på hverandre.