Barn er barn:

Beklager mine barn er ikke Gussi- barn. De kler seg ikke med dyre merkeklær, men er mer opptatt av å være prinsesser i rosa og lilla. Mine barn er opptatt av hva de har på seg, men det er mamma og pappa som bestemmer deres klesvalg.

Lykken er når våren kommer, og de kan slutte med å gå med ull klær. Jeg vet ikke om de de dyre merkevarene har ulltøy, men personlig synes jeg at ull er dyrt nok. Personlig kjøper jeg nesten alt ulltøyet på våren, på tilbud.

De liker å skifte til prinsessekjoler når de kommer hjem fra barnehagen,  da sitter de å ser på TV og spiser kveldsmat i hver sin prinsessekjole. Jentene mine liker nemlig å fjolle seg opp, og føle seg vakre.   

Jeg personlig synes at  disse to prinsessene er verdens fineste prinsesser. Minsten er spesielt søt der hun sitter med prinsessekjole og  gravemaskinene sine, og mener at gravemaskiner er typiske prinsesseleker.

Mine små har nemlig fremdeles den visdom i seg, som bare små barn kan ha. Den ærligheten og den fordomsfriheten som bare små barn har, som ikke ennå har lært seg  alle fordommer og begrensinger de har i livet. Jeg håper at de aldri vil lære at livet har begrensinger. En gravemaskin er nemlig like mye prinsesseleker som gutteleker. 

Det som er viktig er at barna lærer verdivalg, og at vi som foreldre har et gjennomtenktforhold til de verdiene vi formidler til våre barn.   Barn er tross av alt barn, og skal toss av alt være i barndomsrike, til de blir store nok til at all deres visdom forsvinner, i jage på de materielle  godene.

Stabilitet og endring:

De søndagene jeg bare skal være hjemme med min familie er de dagene i året jeg liker best. Jeg liker å være sammen med mine barn, og bruke meste parten av dagen å lage middag. Det å sitte sammen, og spise, å nyte  fellesskapet.

Men samtidig er det disse dagene jeg har mest dårlig samvittighet.  Denne pytonen følelsen en for når en forstår at en kanskje tar feile valg i hverdagen. Vi vil så gjerne prioritere våre barn 110%, men livet krever mer av en, enn det en ønsker til en hver tid.  Men samtidig ønsker vi å ha endring i hverdagen, noe vi ønsker oss,  og det gir oss også energi til å yte ekstra.

Av helt egoistiske grunner kunne jeg godt tenke meg å være hjemmeværende med min barn, men jeg tror ikke dette ville ha fungert for meg i praksis. Jeg tror nemlig at mine barn ville ikke hadde  blitt mere lykkelige om de måtte være sammen med meg hele dagen.  

Dessverre tror jeg ikke at hverdagene deres hadde blitt like utfordrene hjemme med meg, som de har i barnehagen. Det de er utrolig flinke til i barnehagen er at de greier balansen mellom stabilitet og endring.

Faktisk tror jeg dette er noe av det viktigste en kan for til både på en arbeidsplass, men også i livet. Vi vil ha en stabil og forutsettbar hverdag, men samtidig vil vi også ha endring.  Jeg er glad for at jeg ikke lever det samme livet nå, som jeg gjorde for 15 årsiden, og jeg håper at livet mitt har endret seg radikalt om 15 år.

Samtidig vil jeg beholde trygghetsfaktorene i livet mitt, slik som familier og jobb, men jeg håper selvsagt at jeg utviklet med i løpet av 15 år. Det er selvsagt umulig å se på enkelt faktorer, og si at en håper at det og det er endret.  

Det som er sikkert er at det blir endringer. Det er endringene som gjør at livet blir rikt, men samtidig tenger en stabilitet for å ha trygghet i livet,

Sannheten og kjærligheten til sannheten er de sterkeste våpnene vi har

Den beste måten å ufarliggjøre være svakheter er åpenhet. Når vi åpner oss forsviner det farlige, og en framstår som en sterk person. Et menneske er alltid mer enn det en for øye på, de aller fleste mennesker er kompliserte, når enn kommer dem nære nok.

Personlig blir jeg veldig betatt av mennesker som viser svakhet, men samtidig viser de hvor sterke personligheter de er. Derimot de som prøver å stå fram som sterke, tror jeg sjelden på.

De sosiale mediene, for eksempel Facebook , har gjort at vi deler mer om oss selv. Jeg føler ikke at vi blir noe svakere mennesker av at flere vet litt mer om oss. Det er ikke bare det vi skriver som forteller mye om oss, men også hvilke grupper vi liker, bilder og musikken vi deler. Faktisk tror jeg at dette forteller mer om oss, enn de statusene vi skriver.

I januar 2007 ble vi alle kjent med WikiLeaks, en organisasjon som offentliggjør dokumenter fra maktinnehaverne. Dermed prøver de å gjøre verden til å bli noe mer åpen. Dette reagerer maktinnehaverne sterkt på. Siden denne åpenheten viser sannheten , og sannheten er nødvendigvis ikke alltid like vakker, men viser deres sanne ansikt.

Det er nemlig ikke vanskelig å forholde seg til det er vet, men det vanskelige er å forholde seg til det en ikke vet.  Dermed vil det alltid være bedre å leve et åpent og gjennomsiktig samfunn, enn et samfunn som bygger på hemmeligheter, og med dette kommer løgnen inn. Med  å forteller sannheten ufarliggjør vi det meste, og vi vil utvikle et samfunn med full åpenhet. Dermed blir sannheten og kjærligheten til sannheten til de sterkeste våpnene vi har, for å utvikle en bedre verden.

Forelsket i seg selv

Narkissus var i gresk mytologi en nydelig unggutt som nymfen Ekho forelsket seg i. Ifølge Ovid gjengjeldte han ikke hennes kjærlighet og ble derfor straffet av gudene til å bli forelsket i sitt eget speilbilde, tæres hen og dø; da han bøyde seg over en kilde for å slukke tørsten, ble han så betatt og paralysert av sitt eget speilbilde at han falt i vannet og druknet. Der han døde, spirte det etterpå fram en lilje som har fått navn etter ham.

Jeg kjenner også mennesker som Narsissistisktrekk i sin personlighet. Det verste er når disse personlighetstrekkene blir blandet med makt. Denne personlighetstypen søker ofte makt, og for store problemer hvis de mislykkes. Men siden de selv ikke gjør feil, gir de skylden på egne feil  på de andre. Det er de andre som ikke kan samarbeide, det er de som er offeret.

Dette er spesielt merkbart i kunnskapsorganisasjon, der medarbeiderne gjerne har en bedre og/eller en annen kunnskap enn lederen. Istedenfor å utnytte den enkeltes kompetanse vil de prøve å undertrykke den enkelte.

Målet deres vil alltid være den som kan stå å skinne, mens de andre visner på arbeidsplassen. De vil gjerne bli helt paniske å få gjennomført det de har bestemt seg for å gjennomføre. Uansett hva som er gjeldene regler og lover.  Følger de bare egen vilje å legger opp til arenaer hvor de selv kan være midtpunkt , uten å tenke på andre og det etiske med hvordan de skinner.   

De er sjelden oppmerksomme på hva som skjedde med Narkissus, og deres egen beundring blir gjerne deres nederlag og årsaken til at de mislykkes.