Mot i bryst, vett i pannen og stål i rygg

Jeg er født uten pikk, og dette medfører at jeg må bite tennene sammen når jeg har smerter. Da jeg hadde gallesteinssmerter prøvde fastlegen min å legge meg inn for smertebehandling, svaret var nei; senere på dagen la sykehuset inn en mann som hadde gallesteinssmerter for smertebehandling.  Legen min forsto ikke hvorfor sykehuset behandlet oss ulikt. Jeg kjenner heller ingen kvinner som har blitt lagt inn til smertebehandling på grunn av gallesteinssmerter, men jeg kjenner en del menn.

Noen sykdommer er faktisk mye mer utbredte hos kvinner, enn hos menn. Eksempler på dette er gallestein og alvorlige tilstander av skoliose. Jenter har faktisk 5-10 ganger mer utsatt for skoliose utvikler seg til alvorlige tilstander enn det gutter har. Dermed kan en forstå at det er faktisk flere jenter som går rundt med livreddende stang i ryggen enn gutter. Men jeg har aldri hørt noen av disse jentene klaget til pressen over sykdommen. Jeg har heller aldri hørt at de har greid seg på tross av……

Denne stangen som gjorde slik at jeg kunne gå på beina mine i 18 årsaldrene, uten denne stangen ville jeg ikke hatt lunger til å gå selv. Stangen gjorde at jeg ble fri for pustevanskelighetene. Denne stangen som gjør meg til en god skattebetaler for samfunnet. Denne stangen som har gjort meg i tilstand til å gå gravid og føde barn til samfunnet, videreføre slekten. Denne stangen som gjør slik at jeg har minimalt sykefravær på jobb. Jeg kan selvsagt takke mine foreldre for livet, men jeg kan takke denne stangen i ryggen for at jeg kan leve.

Noen ganger påpeker enkelte mitt store arr på ryggen, og med stolthet forklarer jeg at det er dette arret som reddet mitt liv.

Klart en kan ikke sammenligne ulike sykehistorier med hverandre, men noen fellesnevnere vil det alltid være for de samme sykdommene. Dermed blir jeg ganske sinna når enkelte bagatelliserer min hverdag, i sammenligning med andre sin hverdag.  Jeg blir også sur når denne livreddende operasjonen, blir framstilt som noe som har vært en feil og selvsagt noe som må rettes opp i utlandet. Vi har faktisk veldig dyktige leger og annet helsepersonell i Norge.   

Jeg er veldig stolt over at jeg kan synge med full hals:

Mot i brystet, vett i pannen stål i rygg og armer, ryggen rak og blikket fritt, se det er bra.

Tåle slit og tåle vondt, og tåle frost og varme, slike jenter det vil gamle Norge ha………..

‘Øve, øve jevnt og trutt og tappert det er tingen, alltid bedre om, og om, og om igjen.

Født som mester, født som helt, å nei, det ble da ingen, mot og kraft det vinnes litt og litt om sen.

Ta nå muntert i, intet fuskeri, er da ikke vi mor Norges børn

Vi skal lære, vi skal øve, vi skal krefter vinne, krefter som kan holde ut en alvorstørn.

Avføring driter vi i

Hvis du spør meg om å klatre i Himalaya fungerer det dårlig, men hvis du spør meg om å skrive en mastergrad kan jeg greie det.  Det verste er at jeg vil påstå at jeg lever et greid liv uten å klatre til Himalaya. Helse kan defineres som evnene til å greie hverdagens krav, dermed blir spørsmålet hva som er hverdagens krav? Dermed vil de kravene vi har i hverdagen kunne påvirke vår helse. 

Jeg har lyst til å si at vi velger disse kravene selv, men det gjør vi ikke, vi alle har mennesker i tilværelsen som er flinke til å fortelle oss hva vi ikke er flinke til. Spesielt når de bruker argumentet jeg sier dette kun for deres egen skyld, løgn de sier det for egen skyld, for å fremheve sine egne fortreffeligheter. Der kan vi se at vi har et valg vi kan bry oss og vi kan gjøre som Professor Fugeli ser at vi skal gi litt mer fanden. De friskeste av oss har evnen til å gi fanden, og vi prioriterer som vi ønsker å gjøre.  

«Lykke er en utilsiktet bivirkning av å ha en meningsfull tilværelse» sa en gang en psykiatrisk pasient. I Danmark er det slik at psykiatriske pasienter har et skoletilbud der det undervises i fysisk aktivitet, kunst, filosofi og litteratur. Interessante fag som gir personlig utvikling og selvopplevelse. Der de først og frem har fokus på fagene, og ikke på syndromene på sykdommen. De bruker det friske delen av pasientene, og ikke den syke delen. Det er selvsagt fagfolk og pedagoger som har ansvar for denne delen, og ikke helsepersonell.

  

I motsetning til slik det er i Norge hvor psykiatriske pasienter blir lagt inn; syndromene blir behandlet av helsepersonell, og deretter en kommer inn i et ettervern med helsepersonell som hovedsakelig er opplært til å tenke behandling og sykdom. Der fokuset er hovedsakelig på helseproblemer, og ikke evnen til å greie eget liv. Når avføringen har fokuset, og ikke hva en har gjort i løpet av dagen, kan tyde på over fokus på helse, framfor pedagogikk. En pedagog bryr seg nemlig ikke om hard og løs mage, og avføring driter de i. 

Når en jobber som et tverrfaglig team er problemet at helsepersonelt har det overordnete ansvaret, om de ikke har det formelt så tar de det. Der fokuset på helse og plager for fokuset, og ikke det som er viktig, nemlig evnen til å greie hverdagen. Ha fokus på selvutvikling, og ha fokuset på det den enkelte har muligheter til å greie. Gi selvfølelse, framfor å ha fokus på det en aldri vil greie. Dette er det samme som når en underviser en dyslektiker, ha fokus på lysten til å skrive og skape, framfor å ha fokuset på rettskrivning. Det å kunne skal en sterk selvfølelse, være med på å skape meningsfulle liv, der en har fokus på det som er viktig. 

Nei, la pedagogene få hovedansvaret for ettertilværelsen i psykiatrien, men også for hverdagen til de psykisk utviklingshemmede. La helsepersonell ta ansvar for det de kan best, hvis en for problemer for disse gruppene oppsøke lege, slik vi andre gjør.

Kultur er greid, men ukultur bør stoppes

Noen ganger lurer jeg på om barna mine skulle fått en tatuering med «Mor Aase er best, ingen protest», mens de var små babyer.  Grunnen til at jeg ville ha gjort dette mens de var små babyer, er at hvis de hadde vært noe eldre ville de nok ha nektet. For det første ville de nok heller ha en tatuering med Elsa/ Hello Kitty, og for det andre gjør nok det vondt. 

Selvsagt ville de fleste ha reagert på meg som mor som ville påføre barna mine unødvendig smerte, og at jeg med viten og vilje hadde merket barna mine for livet. Selvsagt hadde dette vært teit, og jeg hadde vist meg som en ubrukelig mor. Spesielt hvis jeg påsto at dette var greid fordi dette var en del av min kultur. Som dere vet er kultur menneskeskapt, og dermed kan en starte nye kulturer og avskaffe andre.

Det som er godtatt før i tiden, ville muligens ikke blitt godtatt nå. For eksempel har de sluttet for mange år siden å ødelegge føtter til små jenter i Kina. Dette var en ukultur som ble stoppet. Men dette er jo historie, og selvsagt gjør ingen dette i dag.

På norskesykehus driver de med å skjære i tissene til smågutter uten medisinskgrunn.  Altså de bruker skattepengene våre til å gjøre inngrep på små barn som aldri kan rettesopp igjen.  Når forhuden er borte, er vel det nesten umulig å få den tilbake.  Disse babyguttene har selvsagt ikke mulighet til å gi sitt samtykke.

Dette er selvsagt ikke det samme som om jeg hadde fått en liten babytatuering på mine barn, fordi jeg kan verken si at dette er kulturelt eller religiøsbegrunnet.  Jeg vil presisere at det er flere religioner som driver med omskjæring av guttebabyer både kristne, jøder og muslimer.  

I Norge er vi religiøsmyndige når vi er 15 år, og da kan vi gjøre egne religiøse valg. En kan da selvsagt stille seg spørsmål om vi som foreldre kan gjøre religiøse valg for våre barn før de er 15 år? Men kan de gjøre valg som de må leve med resten av livet?

Det er jo klart, at det er bedre at utdannete leger gjør disse inngrepene, men skal utdannelse som den norskestat har finansiert, skal brukes til å gjøre overgrep på guttebarn. 

Personlig mener jeg at omskjæring av gutter er OK, så lenge det er voksene mennesker som legger seg under kniven. Voksene mennesker bør kunne gjøre hva de vil med deres egne kropper, men babyer kan ikke ta disse valgene selv. Derfor mener at det er OK at gutter lar seg omskjære, så lenge de er gamle nok til å ta egne valg. Siden den religiøse myndighetsalderen er 15 år, mener jeg at det skulle ha vært 15 års aldergrense for omskjæring av gutter som ikke er medisinsk begrunnet. Jeg håper at vi greier å stoppe denne ukulturen det er å operere på friske guttebabyer.